DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG VENNSKAP

Report
DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG
VENNSKAP
- muligheter og utfordringer
• Erfaringer fra å arbeide med ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser
både individuelt og i grupper
•Mest relevant: Arbeidet med IST-prosjektet, et samarbeidsprosjekt/tiltak mellom 2 videregående
skoler i Bodø, Bodø kommune og Habiliteringsteamet for voksne
• Prosjektet igangsatt av oss i 2007, senere videreført av Bodø kommune for deretter å ha sin
forankring i videregående skole.
•Bakgrunn for prosjektet:
– Et prosjekt for ungdommer/unge voksne med generelle lærevansker som
har store utfordringer i forhold til sin ungdomstid og overgang til et
myndig voksenliv
Ut fra henvisninger kunne vi se en del felles utfordringer knyttet til
» Overganger
» Identitet
» Tilhørighet
» Ensomhet
• Sårbarhetsfaktorer:
–
–
–
–
–
Redsel for å bli oppfattet som annerledes – vil ikke ta imot hjelp
Isolasjon og ensomhet - psykiske lidelser, skjevutvikling
Mangel på sosial tilhørighet (får ikke sosial trening)
Søker til uønskede miljøer (rus, kriminalitet)
Lav selvfølelse og lav selvtillit (mangel på å bli bekreftet, mangel på
mestringsopplevelser)
– Mobbing (aggresjonskapende)
– Passivitet – mangel på deltakelse
• Ungdom i risikosituasjoner – behov for forebygging
• Utfordringer knyttet til pasientrollen
• Behov for å møte ungdommene på en annen måte
• Virkemidler i prosjektet
• Skape møteplass for å bli kjent med andre i samme situasjon (sosialt
nettverk). Utfordringer i fht likhet og annerledeshet
• Temabolker: Økt bevissthet og kunnskap om egen situasjon, muligheter mv.
Tanker om egen framtid.
• Aktivitet (utvikle interesser, opplevelser, mestring)
• Tilhørighet (Ungdomsgruppa, biljardklubben)
• Dialog med pårørende
• Prosjektleder og prosjektmedarbeider
• Litt om gruppeprosess
• 9 ungdommer (2 jenter og 7 gutter – en av guttene falt fra underveis) som møttes en
dag annenhver uke
• Større grad av trygghet etter hvert – og gradvis en litt annen opplevelse av seg selv
–
–
–
–
Bedre selvtillit på noen områder
Bedre selvfølelse generelt
Opplevelse av tilhørighet
Etablering av nye vennskap og bekjentskap
• Mer aktiv deltakelse i temabolkene
• Mer uformell samhandling mellom deltakerne etter hvert
• Bedre kommunikasjon
• Mer kunnskap
• Flere tanker om ønsker og behov videre
• Utvikling av prosjektet/tiltaket
•Første fase (2007-2009):
– Habiliteringsteamet for voksne driver prosjektet i samarbeid
med Bodøs 2 videregående skoler og Bodø kommune .
Prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet.
Gruppe med 9 personer
• Andre fase (2009-2010):
– Oppfølgingsprosjekt forankret i Bodø kommune. Videreføring
av prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet.
Klare uttalte mål om å skape
* en forpliktende samarbeidsmodell mellom
kommune, fylkeskommune og
spesialisthelsetjeneste
* identitets- og nettverkskapende tiltak for ungdom med
generelle lærevansker
• Utvikling av prosjektet/tiltaket
• Tredje fase (2010 - ):
• Forpliktende samarbeidsmodell. (Forankring i
samarbeidsgruppe):
– Videregående skoler: Velger ut elever og gjennomfører
temaundervisning.
– Bodø kommune: Ansvar for gjennomføring av aktiviteter i
skoletid
– Habiliteringsteamet for voksne: Ansvar for foreldremøter
Erfaringer
• Et stort potensiale i å utvikle samarbeid på tvers av sektorer, men
det er sårbart (avhengig
av personer, prioriteringer, kontinuitet mv)
• Utfordring i å få etablert grupper som deltakere identifiserer seg med (ulikhetene må ikke
bli for store)
• Å starte og drive gruppene er ikke spesielt utfordrende, men å avslutte er vanskelig
• Ungdommene klarer i svært begrenset grad å organisere treff og møtepunkter selv
• Vennskap utvikler seg og vedlikeholdes så lenge gruppene er i drift
• Å klare å etablere møtepunkter i fritiden er en stor utfordring (hvem skal ha engasjement
nok til å holde ”trykket” oppe?) – Behov for flere fritidsklubber
• Å klare å nyttiggjøre seg det potensialet som ligger i ulike lag og foreninger en stor
utfordring
• Foreldresamarbeid er viktig
• Ungdommer tar utfordringer og utvikler interesser når forholdene blir lagt til rette
• Opplevelse av mestring er en nøkkelfaktor (selvfølelse, selvtillit)
• Opplæringbehov knyttet til sosial kompetanse, seksualitet, sette egne grenser mv (KISmateriell)
• Identitet og helse
Identitet i betydningen å skape seg selv – å bli den man vil være
Identitet som summen av våre roller
Verdsatte sosiale roller påvirker vårt selvbilde og vår identitet
Sosiale nettverks betydning for vår identitet
Å være i situasjoner der diagnosen blir uviktig
Å få være den man er
Å få oppleve noe sammen med de en ønsker å være sammen med
Å høre til og ha forankring i et sosialt miljø
• Identitet og helse
Identitet som en prosess/forløp styrt av behov for å kunne se seg selv som
» Særegen
» Verdsatt
» Sammenhengende (Bylov)
• Anders Gustavson:
Sammenheng mellom
Deltakelse
Aktivitet
Autonomi
Tilhørighet
Identitet
Deltakelse, tilhørighet, fellesskap med andre, identitet, vennskap, helse – alt hører nøye
sammen
Oppsummering
• For
mange unge med ulike funksjonsnedsettelser blir ensomhet og isolasjon en
stor tilleggsutfordring (økt sårbarhet, fare for skjevutvikling, psykiske lidelser, liten
sosial kompetanse mv)
• Den grunnleggende følelse av ensomhet er knyttet til ikke å bety noe for andre
• Følelse av verdi er knyttet til å være i fellesskap med andre
• Å kunne få bekreftelse og tilhørighet gjennom deltakelse
• Behov for tilrettelegging på mange nivåer
• Å jobbe med vennskap handler for mange om
• Oppfølging hjemme
• Å styrke skolen
• Å styrke fritiden - kompetanse
• Noen trenger veiledning underveis (sosial kompetanse,
relasjonskompetanse)
• Og fremfor alt trenger man møteplasser og aktiviteter
• Noen blir jo forhåpentlig venner og noen kan til og med bli kjærester…
• Prosjektrapport
www.nlsh.no/habiliteringsteamet
”Felles ansvar for ungdom som sliter”
Prosjektrapport
KIS-materiell: http://helsekompetanse.no/kis

similar documents