Kunsten å skrive

Report
Navn
Dato



Litteraturhenvisninger
Vitenskaplige tekster - Bundne oppgaver
Struktur på oppgaver
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)



Se på oppgaven som et
argument som framføres i den
faglige debatten
Hent dokumentasjon for
påstandene i troverdige kilder (jf.
kildekritikk)
Sørg for at konklusjons grad av
sikkerhet samsvarer med
metode og datagrunnlag
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Akademisk skriving følger ofte visse standarder
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)


”Fisken” eller ”den hellige treenhet”
Andre momenter
 Innholdsfortegnelse
 Vedlegg
 Figurer
 Paginering
Fysiske avsnitt i oppgaven
 Serviceavsnittene før hovedavsnittet
◦ Forside
◦ Sammendrag (abstrakt) kun på lengre oppgaver
◦ Innholdsfortegnelse
 Tekstens hovedavsnitt
◦ Innledning
◦ Selve den faglige gjennomgangen
◦ Konklusjon
 Serviceavsnittene etter hovedavsnittet
◦ Vedlegg, bilag
◦ Evnt. noter
◦ Kilde- og litteraturliste
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
1. Forfatteren av den gode oppgaven er tilstede som fagperson og viser
selvstendighet i den gode oppgaven
2. Den gode oppgaven forholder seg til vitenskapen og sjangeren
oppgave på universitet og høgskole
3. Den gode oppgaven bruker fagets kunnskaper og redskaper
4. Den gode oppgaven er fokusert
5. Den gode oppgaven ”skriver” høyt på Blooms taksonomi for
læringsmål
6. Den gode oppgaven er et argument
7. Den gode oppgaven forholder seg til stoffet, faget og
seg selv
1. Den gode oppgaven metakommuniserer
(Rienecker & Jørgensen, 2013)

«Trekker dårlig språk og skrivefeil ned i
vurderingen av en besvarelse?»

JA!
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Oppgaveforfatteren
◦ sier hva hun vil gjøre
◦ hvorfor og hvordan hun vil gjøre det
skaper sammenheng mellom delene
Funksjoner:
 Viser hvordan hun forholder seg til fagligheten
 Signaliserer til leseren hvordan informasjonen skal
oppfattes, og framviser derved oversikt
 Selvpedagogisk funksjon: tvinger hun til å vurdere og
bestemme seg for hva informasjonen skal brukes til ->
unngå bare beskrive, gjengi og fortelle (Rienecker & Stray
Jørgensen, 2013, kap. 1 og 12)

Redegjørelse
◦ Gå gjennom, presentere hovedtrekkene ved et fenomen,
tekst, begrep, teori
◦ Ta med det vesentligste
◦ Bruk egne ord for å vise at du har forstått det du redegjør
for

Drøfting
◦ Se en sak fra flere sider
◦ Argumentere ut fra kriterier du gjør eksplisitte
◦ Veie forskjellige synspunkt mot hverandre

Ved diskusjonsoppgaver, oppgavebesvarelser
(også bundne oppgaver): ta utgangspunkt i at
argumentasjonsmomentene skal tilfredsstille disse
tre spørsmålene:
 Hva?
 Hvorfor?
 Hvordan?
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)



Se på oppgaven som et
argument som framføres i den
faglige debatten
Hent dokumentasjon for
påstandene i troverdige kilder
(jf. kildekritikk)
Sørg for at konklusjons grad av
sikkerhet samsvarer med
metode og datagrunnlag
(Rienecker & Jørgensen, 2013,
kap 1 og 11)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)




Faglig skriving er en
forutsetning i akademia, og en
del av studiekompetansen
Faglig skriving er en viktig
yrkeskompetanse etter
studiene
Mange studenter sliter med
skrivingen
Faglig skriving er trening,
trening, bevissthet
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Hva ligger i begrepet ”visjon”?

Skriv dette ned, ca. ½ -1 side

Bruk minst seks henvisninger i teksten og sett opp
litteraturliste

Gruppevis eller enkeltvis besvarelse






å skrive er alltid kulturelt betinget
å skrive er å ta del i en samtale
du lærer å skrive gjennom å lese
og skrive
du lærer både fagstoffet og
fagskriving gjennom samarbeid
med andre
det er viktig å bli bevisst på deg
selv som skriver
faglig skriving kan læres
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
å være analytisk
å være kritisk
å strukturere teksten logisk
å utvikle en sentral problemstilling i en tekst
å utvikle argumentasjon
å underbygge argument
å binde sammen empiri og teori
å dra en konklusjon
å bruke korrekt terminologi
å bruke primærtekster
å bruke sitat
å dokumentere kilder
å tolke materiale
å utrykke egne meninger og underbygge dem
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)






de skriver under hele forskningsprosessen
de vet at mye at de skriver aldri vil være med i
selve fagteksten
de har en plan, men er rede til å forandre den
når de begynner på førsteutkastet skriver de mest
mulig sammenhengende, uten å bry seg om det
formelle ved teksten
de vet at de vil få ny innsikt i skriveprosessen
de ber om tilbakemelding fra lesere undervegs
Førskrivingsfasen: idéarbeidet
1.
•
•
•
•
Skriving under lesing: notater, referat, kommentarer
Fri skrivning og skisser
Stikkord, tankekart og visualisering
Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan
Skrivefasen: tankeframstilling (skriverbasert)
2.
•
•
Første utkast
Første respons
Omskrivingsfasen: redigeringen (leserbasert)
3.
•
•
Veiledning
Forbedring og utvikling
Ferdigstillingsfasen: korrigeringen
4.
•
•
Mottakerlesning
Korrektur
Kunnskapsrefererende oppgaver
 er temaorienterte
 er fortellende
 forteller alt forfatteren vet
 forholder seg til overskriften
(temaet), ikke til et problem
 viser bare sammenheng internt på
kapittel-/avsnittsnivå – ikke på tvers
 er forfatterbaserte
Kunnskapsbrukende oppgaver
 er formålsorienterte
 er problemundersøkende,
analytiske
 velger it selektivt, behandler
informasjon
 forholder seg til problemet
 viser sammenheng på tvers av
elementer
 er leserorienterte
(Rienecker & Jørgensen, 2013, s. 37)

similar documents