Kropp og energi av fysioterapeut Tone Johnsen

Report
KROPP OG ENERGI
Tone Johnsen, Habiliteringsteamet for voksne
31. Mars 2014, Bodø
FILM
http://www.youtube.com/watch?feature=player
_detailpage&v=Hp4PW17U_h8
Tanker og reaksjoner ?
Noen som vil dele
tanker og reaksjoner ?
Alvorlig og dyp
utviklingshemming:
MANGE MULTIFUNKSJONSHEMMEDE
Vanlige tilleggsvansker
• Økt forekomst av somatisk sykdom
• Synssvekkelse
• Hørselssvekkelse
• Cerebral parese og andre motoriske vansker
• Epilepsi og andre nevrologiske sykdommer
• Emosjonelle plager, psykiske lidelser og utfordrende atferd
• Reguleringsvansker
• Autisme eller autismelignende vansker
KROPPEN
•
Å bruke kroppen, å være i bevegelse, er å ta del
i verden, handle, erfare, oppleve, lære,
kommunisere, påvirke, påvirkes
•
Bevegelse er eksistensielt for mennesket,
nettopp siden bevegelse, sansing og
sanseoppfattelse forstås som et hele
(Moe S, 2004).
KROPPEN
•
Endringer i kroppen endrer livsverdenen. Ved
kronisk sykdom og funksjonssvikt er det tale om
grunnleggende endringer i et menneskets levde
relasjoner til seg selv og til omgivelsene.
(Råheim M, 2002).
Kroppen i verden

Det er med kroppen vi er tilstede i verden, og i
kontakt med tingene og livet

Hvordan påvirker kroppens nedsatte funksjon å
ta del i verden ?

Hvordan kan vi som hjelpere tilrettelegge for
dette ?
•
Arbeid for og med personer som har omfattende
funksjonshemming krever nærhet og kroppskontakt.
•
Personer med multifunksjonshemming er avhengige av at
omgivelsene bevisst gir dem erfaringer. Når egenaktiviteten
er liten, stilles det store krav til kvalitet og omsorg rundt
opplevelsene som tilbys, og det kan være vanskelig å velge ut
adekvate former for samspill.
•
Man tar i bruk alle sansekanaler og hjelpemidler for å forstå
hverandre, gi opplevelser og erfaringer.
SANSER
En må gi den voksne med
multifunksjonshemming
muligheter til å oppleve sin
egen kropp og omgivelser via
sanseerfaringer
Sanser
Ytre sanser:
•
Syn
•
Hørsel
•
Smakssans
•
Luktesans
Indre sanser:
•
Vestibulær sans
•
Propioceptiv sans
•
Taktil sans
TAKTIL STIMULERING
•
Berøringssansen stimuleres gjennom motorisk
aktivitet, og gjennom kontakt med seg selv og
andre.
•
Ved taktil stimulering brukes hudkontakt,
personen kan kjenne forskjellen mellom varme
og kulde, mellom dype og lette trykk.
•
Det er viktig å observere om personen liker
nærhet og søker kontakt
TAKTIL STIMULERING
Det beskyttende taktile system
Aktiveres gjennom sanseinntrykk knyttet til:
- Lett berøring
- Smerte
- Varme/kulde
TAKTIL STIMULERING
•
Det diskriminerende taktile system
Aktiveres gjennom sanseinntrykk knyttet til:
- Form
- Tyngde
- Trykkpåvirkninger
- Vibrasjon
Viktige effekter av taktil stimulering/
berøring:
•
Føle varme / kulde
Sterkere kroppsbevissthet
•
Magen fungerer bedre
•
Bedre sirkulasjon
•
Puster bedre
Økt spyttsekresjon
•
Svelger bedre
Opplevelse av trygghet
•
Velvære
Bedre søvn
Avslapning
(Autton, N 1990 : Berøringens bruk i omsorg og terapi
EKS. PÅ TAKTIL STIMULERING
EKS. PÅ TAKTIL STIMULERING
DET PROPRIOCEPTIVE SYSTEM
•
I proprioseptiv stimulering blir hele kroppen
systematisk mobilisert og beveget.
•
Dette fører ofte til økt oppmerksomhet og
våkenhet for leddsans og leddposisjoner
•
Den gjør det mulig for oss å oppleve hvordan de
ulike kroppsdelene virker sammen i rommet.
DET VESTIBULÆRE SYSTEM
•
Det vestibulære systemet reagerer på
kroppsbevegelser og forandring av hodets
stilling.
•
Det kan bli stimulert gjennom forsiktige
hodebevegelser og rotering av kroppen
•
Den vestibulære sans gir oss bakkekontakt og
informasjon om hodets stilling til enhver tid
VESTIBULÆR STIMULERING
SYNSSTIMULERING
Visuell stimulering skjer gjennom variasjon av lys i
intensitet og farger
HØRSELSSTIMULERING
• Ved
auditiv stimulering bruker vi
forskjellig musikk og intonasjoner.
Stemmebruk er en viktig kilde til
oppmerksomhet og kontakt.
• Ved
bevisst bruk av stemmen
svarer vi på brukernes reaksjoner.
Det kan være meget virkningsfullt å
bruke en melodiøs stemme.
EKS. PÅ AUDITIV STIMULERING
SMAK
•
Smaksfornemmelsene tjener som regel til å gi oss
informasjon om hva vi kan spise og har også
kommunikativ betydning.
•
Smak blir stimulert med forskjellige essenser og
substanser.
LUKT
•
Luktesansen har også stor betydning for
kommunikasjon. Når vi orienterer oss i
omgivelsene kan vi bli påvirket av følelser,
gjenkjennelse basert på luktfornemmelser.
•
Lukt blir stimulert gjennom parfymer og
essenser.
EKSEMPLER
Passe stimuli kan føre til energi og økt
oppmerksomhet via:
•
Glede
•
Oppmerksomhet
•
Dele opplevelse/ øke samspill med omgivelser
•
Kontroll av meg selv
•
Ta valg
•
Økt selvoppfatning
•
Kroppsbevissthet
For mye og for lite stimuli kan tappe
en for energi, gi frustrasjon og
redusert oppmerksomhet:
•
Stress
•
Isolasjon
•
Kjedsomhet
•
Selvskading
•
Sinne
•
Angst
•
Depresjoner
GRUNNLEGGENDE BEHOV SOM VI SOM
HJELPERE MÅ TILRETTELEGGE FOR BLIR
DEKKET
•
Fysisk nærhet for å erfare verden.
•
Stillingsforandringer og forflytninger
•
Forståelse uten språk
•
Behov for fysisk velvære, behov for
komfort/bekvemmelighet/velbehag
•
Stimulering, forandring, bevegelser
•
Felleskap, aksept, ømhet
•
Anerkjennelse og egenverdi (å verdsette seg selv – å sette
pris på seg selv)
•
Behov for uavhengighet, autonomi, bestemme
Kunsten er:
•
Passe aktivitet
•
Passe stimulering
•
Passe våkenhet
•
Passe hvile
Gir best kontakt, muligheter for samspill,
kommunikasjon, trygghet og tillit
Da forutsettes også få stabile hjelpere over
tid…….
TAKK FOR MEG !

similar documents