Fag- og yrkesopplæringa

Report
På de samme stier som før
Kunnskapsløftet i fag- og
yrkesopplæringa
….???
SINTEF: Thomas Dahl, Trond Buland, Siri Mordal og
Bjørg Eva Aaslid
1
På de samme stier
Det er en god ting
Fortolkningsmessig fleksibilitet … ri sine kjepphester …
Fag- og yrkesopplæringa, … også lærebedrifter …
Grep uten effekt
Strukturelle forhold
Utdanningspolitikk: Midlet for å nå målet styrer bort
fra målet
Quizzz
Hva er Kunnskapsløftet? (I)
Ny programstruktur
Nye fag (Prosjekt til fordyping)
Nye og andre typer læreplaner (fra innhold til
ferdighet/kompetanse/læringsmål)
Styrking av grunnleggende ferdigheter
Heving av kompetanse hos lærere, instruktører, ledere
Lokal frihet
Også: Ny vurderingsforskrift
Hvorfor Kunnskapsløftet?
PISA 2000
EUs kompetansepolitikk: Fra kunnskap til kompetanse
Kvalitet
Søgnen-utvalget: Kvalitet og læringsmål
Fag- og yrkesopplæringen: Alltid vært ferdigheter og
kompetanse
Hva er Kunnskapssamfunnet?
(for Kunnskapsløfet)
Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn
Hva er Kunnskapssamfunnet?
Kunnskap og Kunnskapssamfunn = Høyere utdanning
(Daniel Bell, The Post-Industrial Society, 1973)
Fleksibel og dynamisk arbeidsmarked
Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid)
Selvstyrte arbeidsgrupper
Delegering av ansvar
Målstyring
Hva Kunnskapsamfunnet også
er
Industriproduksjon
Fagarbeid og ferdigheter
Kreativitet
Relasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige samhandlingen
Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvar
Fleksibel arbreidskraft (globalisering)
Karl Marx, det kommunistiske samfunnet: “å jage om morgen, fiske om
ettermiddagen, drive med kurøkt om kvelden, etter måltidet kritisere som jeg
har lyst, uten noen gang å bli jeger, fisker, hyrde eller kritiker”
Quizzz
Hva Kunnskapsløftet er for
aktørene i opplæringa?
(opplæringskontorene)
2008
Endringer i arbeidsmåter i skolene
Bedre samarbeid mellom skoler og lærebedrifter
Harmonisering av vurderings- og
dokumentasjonsformer mellom skole og lærebedrift
Nye krav til yrkesfaglærenes kompetanse
Hva Kunnskapsløftet er for
aktørene i opplæringa?
(opplæringskontorene)
2010 (og i mye mindre grad):
Nye krav til yrkesfaglærernes kompense
Endringer i arbeidsmåter i opplæringa i skolene
Nye krav til instruktørenes kompetanse
Bedre samarbeid mellom skoler- og lærebedrifter
Viktige prinsipper i reformen
(yrkesfaglærere)
Variasjoner i arbreidsmåter
Metodefrihet
Fokus på kompetansemål
Forventninger til reformen
Forskjellige aktører, forskjellig syn
Ikke store forventinger (“ikke en reform, men en revisjon”)
Heller ikke store forventninger i forhold til bedre læringsresultater og kvaliteten på
uteksaminerte fagarbeidere
Forventinger til prosjekt til fordypning
Forventninger til kompetanseløft hos lærere og instruktører
Frafall?
Helhetlig utdanningsløp?
Bekymring: Brede programfag
Erfaringer med reformen:
Kvalitet (2011)
Bedre kvalitet? 15 % av lærerne og 15 % av instuktørene vet
ikke, over halvpartenmener at Kunnskapsløftet ikke har hatt
betydning, Samme når det gjelder opplæringskontorene.
De som sier at kvaliteten har blitt bedre kjennetegnes ved:
Utvikling av arbeidspraksis ved skolen
Samarbeid om opplæringa med instruktører og lærebedrifter
Systematisk evaluering av egen praksis
Utdanningsprogrammer: Helse- og sosialfag, ja, Bygg- og
anleggsteknikk nei.
Områder hvor aktørene mener
det har skjedd noe
Bedre vurderingspraksis
Større metodefrihet (men ikke alltid vurdert positivt)
Krav til kompetanse hos lærere og instruktører
Noe endring i opplæringspraksis i skole, mindre i
lærebedrift
Noen områder det ikke har
skjedd noe
I forhold tilpasset undervisning
Yrkesretting (men hvilken form?)
Frafall
Grunnleggende ferdigheter
Instruktører: Ferdighetene når de kommer fra skole,
har blitt dårligere
Fylkeskommunen
Mer aktiv, mer nav i nettverket
Kompetanseheving: Lærere, instruktører, prøvenemder.
ledere
Fagnettverk
Læreplanarbeid
Bedre samarbeid mellom skole og bedrift
Opplæringskontorene som sentral aktør
En lokal opplæring?
Bekymring for ulik kvalitetsstandard
Standpunkt, 2010-2011:
Helsefremmede arbeid (Helse- og sosialfag):
Oslo, 3,3; Finnmark, 4,3
Reparasjon og vedlikehold (Teknikk og industriell
produksjon)
Finnmark 3,2; Nord-Trøndelag 3,9
Store forskjeller mellom
programmene?
Tydeliggjøring av læringsmål
og vurderingskriterier?
Fag- og svenneprøve:
R94
Bestått meget godt:
2004-2005: 14 %
2009-2010: 20 %
Kunnskapsløftet
Bestått meget godt (2009/2010):
25 % (jenter: 28 %)
Gir resultater:
Tydeliggjøring av læringsmål – utvikling av
læringskultur
Formativ vurdering – utvikling av vurderingskultur
Lærende organisasjoner?
(hele landet)
Bedre og mer samarbeid mellom lærerne?
I liten grad endring
Vurdering?
I liten grad mer kollektiv vurderingskultur
Ledelse?
Bevissthet om betydningen av systematisk vurdering av
praksis, men omsatt i praksis?
Læringsmiljø?
Ingen tydelige endringer
Men:
Skoler som jobber systematisk med vurdering og utvikling av
egen praksis:
Bedre arbeidsmiljø
Oppnår resultater
Tilpasser opplæringa til den enkelte elev
Skolen og alle aktørenes kollektiv ansvar for læring (Fordi
læring er et relasjonelt fenomen)
Ikke bare kompetanse, men innøving av ferdigheter for å
jobbe i fellesskap for å skape miljø for læring
Vurdering og læring
I skolen:
24 % bruker ikke kartleggingsprøver
46 % bruker ikke mapper
Ca. halvparten av elevene medvirker ikke i læreprosessen
(gjennomføring, vurdering, planlegging)
I lærebedriften:
68 % synes av mappevurdering er et godt verktøy for læring
Organiserte vurderingssamtaler med instruktører:
To eller flere i året: Oppland rundt 80 %, Buskerud, rundt 65 %
Ca. 15 % som ikke gjennomfører vurderingssamtaler
Over 90 %av lærlingene enige i medvirkning i læring
(planlegging, gjennomføring, vurdering)
Lærebedrift
Lykkelig er den som blir lærling (nesten alle)
Læring og vurdering dialogbasert
Læringen kollektivt forankret
Større grad av systematisering av læringen
(Opplæringskontor, vurderingspraksis)
Hvor blir det av jentene? Hvor blir det av guttene?
Norske lærlinger
Viktig i et framtidig yrke:
Komme i et godt arbeidsmiljø (87 % svært enig)
Å være sikret fast inntekt (78 % svært enig)
Å ha en trygg arbeidsplass (74 % svært viktig)
…
Å jobbe med noe lett og enkelt (4 % svært enig)
Å jobbe med miljøvern (4 % svært enig)
Å bli berømt (2 % svært enig)
Forskjell mellom kjønnene. Behovet for å skape variasjon i verdier i en bedrift
VALG
Tidlig valg gir positive utslag i elever og lærlingers opplevelse av
opplæringa.
Rådgiver i ungdomsskolen viktig for kunnskap om videregående
opplæring – men får elevene et godt bilde av arbeidslivet?
Via Prosjekt til fordyping til læreplass
Nesten 20 % av elever ved yrkesfaglige programmet vil inn på
høgskole eller universitet
44 % av guttene (elever) vil fullføre med fagbrev, 22 % av jentene.
Usikkerhet knyttet til valg øker betydeig fra Vg 1 til Vg 2
Betydning for valg (og frafall)
Hjemmet: Høyere utdanning viktig, spesielt for jenter
Hvor tydelig er yrkene (tradisjonelle yrker framstår klarere)
Behov for breddekompetanse i Kunnskapsamfunnet ikke
tydelig.
Lærlinger: Nesten 50 % sier at de har bruk for det de lærte I
matematikk.
Yrkesretting? Elever ved yrkesfag synes undervisningen er
mer interessant enn elever ved studiespesialisering
Hva er viktig i arbeidslivet?
Lærlingenes syn
Tilstedeværelse (over 95 % viktig)
Punktlighet (rundt 95 %)
Gode holdninger til arbeidet (rundt 95 %)
…
Ferdighet i å lese og skrive (rundt 70 %)
Ferdigheter i å regne (rundt 55 %)
Hva må gjøres?
Skolene og lærebedriftene må utvikle kollektive læringsarenaer (læres opp i moderne teamarbeid), også
mellom de to typer læringsarenaer (hospitering, utveksling)
System (vurdering, tilbakemelding, tydeliggjøring av mål, nasjonale standarder) + fleksibilitet
Skolen må bli bedre til å vise hva arbeidslivet er og representerer
Synet på hva som er viktig i Kunnskapssamfunnet må endres
Utvikling av faglige ferdigheter etter utdanning – mer formaliserte løp
Høyere utdanning og spesielt dr-grads-utdanning, er ikke det eneste saliggjørende. Spesielt viktig at
foreldre skjønner det (og selvsagt politikere)
Berufshochschule (Yrkeshøyskole)?
Daniel Bell: Problem: Kunnskapssamfunnet = sosial ulikhet. Løsning: Dialog mellom alle parter.

similar documents