Kap 5 B

Report
Corporate Finance
Kap 5 Appendix
Compounding and discounting
Verdivurdering over tid
• Kontantstrømmer angir inn- og utbetalinger over
tid. Tidsdimensjonen er derfor viktig.
• Selv uten prisendringer kan vi ikke direkte
sammenligne beløp fra forskjellige perioder.
• Menneskers preferanser (utålmodighet) og
muligheter (f.eks. så korn og høste avling) gjør at
vi foretrekker en krone i dag fremfor senere.
Denne effekten kaller vi rente.
Rente
• Rentebegrepet kan inneholde flere elementer:
– Tidskostnad (utålmodighet og muligheter)
– Inflasjon (prisstigning) eller deflasjon (reduksjon)
– Usikkerhet (alternativkostnad for usikre prosjekt)
• Prosjektanalysen må ta hensyn til
tidsdimensjonen ved å inkludere både
tidskostnad og eventuelt inflasjon.
• Renteregning gjør om verdier fra en periode til
en annen (f.eks. til nåverdi eller sluttverdi).
Bankinnskudd
• Renten som finansinstitusjoner tilbyr er
nominell rente.
• Denne nominelle renten dekker redusert
kjøpekraft på grunn av prisstigning.
• Den er også en kompensasjon for at banken
har fått låne pengene (utålmodighetsdelen).
• Den delen utover det som dekker
prisstigningen er realrenten
(tidskompensasjonen).
Sluttverdi
• Sluttverdien beregner verdien på et framtidig tidspunkt
av et beløp i dag:
0
X0
X0 = innskudd tidspunkt 0
r = rente pr. periode
Xt = sluttverdien etter t perioder,
dvs. verdi av innskudd + renter.
T
t
X1  X 0  X 0 r
X 1  X 0 1  r 
X 2  X 0 1  r 
2
X T  X 0 1  r 
T
Sluttverdien vokser over tid
Sluttverdifaktor
• Sluttverdi:
• Sluttverdifaktor:
XT  X0 R
R

r ;T

r ;T
 1  r 
T
• Sluttverdien øker når:
– Innskuddet øker
– Renten øker
– Løpetiden øker
– X0
–r
–T
Bekymringer trekker en negativ
rente.
De vokser seg små
hvis man kan la dem vente.
Sluttverdi og ukjent rente
• Innskudd på 50.000 skal etter 4 år vokse til
65.000. Hvilken rentesats kreves?
0
4
50.000
65.000
50.000  1  r   65.000
4
1  r 
4

65.000
 1, 3
50.000
1
1  r   1, 3  4
1
r   1, 3  4  1  6, 78%
t
Sluttverdi og ukjent løpetid
• Innskudd på 50.000 skal med 6% rente vokse
til 65.000. Hvilken løpetid kreves?
0
T
50.000
t
65.000
50.000  1  0, 06   65.000
T
1  0, 06 
T

65.000
 1, 3
50.000
T ln  1, 06   ln 1, 3 
T 
ln  1, 3 
ln  1, 06 
 4, 5
Nåverdi
0
T
t
Sluttverdi
X0
XT
X0 kjent
XT ukjent
Nåverdi
X0
XT
X0 ukjent
XT kjent
• Nåverdien er verdien i dag av et framtidig beløp.
• Vi diskonterer det framtidige beløpet, dvs.
beregner baklengs renteregning:
X T  X 0 1  r   X 0 
T
XT
1  r 
T
 X T 1  r 
T
Nåverdi av livspolise
• En livspolise på 100.000 utbetales om 5 år. Hvis et
lån til 10% rente tilbakebetales med livspolisen,
hvor mye kan lånes?
X0 
0
5
X0
100.000
100.000
1  0,1 
5
 100.000  1,1 
 100.000  0, 6209  62.090
t
5
Nåverdifaktor
• Nåverdi:
• Nåverdifaktor:
X0  XT R
R

r ;T

r ;T
 1  r 
T
• Nåverdien øker når:
– Framtidsbeløpet øker
– Renten minker
– Løpetiden minker
– XT øker
– r minker
– T minker

1
1  r 
T
Nåverdien synker med økt tid
eller økt rente
Nåverdi
60000
50000
0%
40000
2%
30000
4%
20000
6%
8%
10 %
10000
0
0
4
8
12
Neddiskonteringstid
16
20
Nåverdi av kontantstrøm (5%)
0
1
2
3
-100
30
40
50
-100/(1,05)0
+ 30/(1,05)1
+ 40/(1,05)2
+ 50/(1,05)3
= -100 + 28,6 + 36,3 + 43,2 ≈ 8,0
t
Annuiteter
• En annuitet er en kontantstrøm med like beløp hver
periode over hele levetiden.
0
NV 
X
1  r 
1

X
1  r 
 1  r  T  1 
NV  X 

T
 r   1  r  
2
1
2
T
X
X
X
 ... 
X
1  r 
T
t

1
1
1
 X 


...

1
2
T
1

r
1

r
1

r
 



 
1  r   1
T
r  1  r 
T

N V  X  A r ;T

A r ;T 



Annuitetslån
• Hvor mye kan en låne hvis renten er 6% og en kan
betale tilbake 50.000 årlig i 5 år?
0
1
2
3
4
5
50.000
50.000
50.000
50.000
50.000
  1  0, 06  5  1
N V  50.000 
5
 0, 06   1  0, 06 

  50.000  4, 2124  210.620

Kan maksimalt låne kr. 210.620 i dag (t=0).
Annuitet med uendelig levetid
• Når levetiden for en annuitet øker, dvs. flere like
beløp, så vil selvfølgelig nåverdien øke.
• Men jo lenger ut i tid beløpene kommer, jo
mindre verdi har de i dag.
• Økningen i nåverdien vil derfor avta, å gå mot
grenseverdien:
lim A
T 

r ;T

1
r
NV

 X 
1
r
Kapitaliseringsfaktoren
• Nåverdien av en evigvarende etterskuddsannuitet:
kalles ofte kapitaliseringsfaktoren.
• Multiplikatormetoden benytter denne
kapitaliseringsfaktoren, ofte ved verdivurderinger.
Avvik kapitaliseringsfaktor
80%
20 %
60%
2%
10 %
5%
40%
20%
0%
0
5
10
15
20
25
Levetid
30
35
40
45
50
1
r
Multiplikatormetoden
• Svakheter:
– Forutsetter konstant kontantstrøm.
– Gir store feil ved lav rente (under 10%).
– Gir store feil ved kort levetid (< 30 år).
– Realverdier må diskonteres til realrenten,
som ofte er lav.
• Metoden egner seg best til svært langvarige
prosjekter med stabil kontantstrøm og høy
kapitalkostnad.
Annuitet med konstant vekst
• Kontantstrømmen vokser med en fast % i hver
periode ut fra startnivået i periode 1: v%.
• Kontantstrømselementet på ethvert tidspunkt
kan uttrykkes ved hjelp av startnivået,
vekstprosenten og antall perioder:
X t  X 1  1  v 
t 1
NV

 X1 
1
rv
Nåverdi etterskuddsannuiteter
Vekst
Endelig levetid


1 

1

r


X
r
1
v=0
v≠0
Uendelig levetid
T
T

1 v  
1  
 
1

r

 
X1 


rv




X
1
r
Forutsatt r > v:
X1
1
rv
Ekspropriasjon
(Eks. 6.10)
• En leiegård gir årlige inntekter på 4 mill. som
forventes å øke med 2% netto hvert år.
• Eieren ønsker å beregne tapet hvis eiendommen
eksproprieres. Renten er 6%.
• Nåverdien uten ekspropriasjon:
1


4
  100
 0, 06  0, 02 
Ekspropriasjon
(Eks. 6.10 forts.)
• Hvis det går 8 år før eiendommen blir
ekspropriert, vil eiendommen gi inntekter på:
8

 1  0, 02 
1




1

0,
06


4
 0, 06  0, 02




  4  6, 6222  26, 5 m ill.



• Istedenfor 100 mill. får en bare 26,5 mill.
• Dvs. dagens tap er 73,5 mill.
Ekspropriasjon
(Eks. 6.10 forts.)
• På tidspunkt 8 går man glipp av følgende verdi:
4   1  0, 02 
8
1



  117
 0, 06  0, 02 
Det kan man også finne ved å beregne sluttverdien
på tidspunkt 8 av dagens tap:
73, 5   1  0, 06   117
8
Fra nåverdi til annuitet
• Ønsker å låne kr. 100.000. Banken krever 7%
rente og tilbyr 3 års annuitetslån, årlig forfall.
0
1
2
3
100.000
X
X
X
NV  X  A

r ;T
 X  NV 
t
1

A r ;T
X  NV  A


r ;T
A

r ;T

r  1  r 
T
1  r   1
 X  100.000  Ar ;T  100.000  0, 38105  38.105
T
Annuitetslån
• Et annuitetslån betales tilbake med samme beløp
hver periode, dvs. sum rente og avdrag er
konstant i hele lånets løpetid.
Annuitetslån
• Annuitetsbeløpet dekker renten av restlånet
til enhver tid, og avdragene tilbakebetaler hele
lånebeløpet over lånets løpetid.
• Sum rente og avdrag er den samme i alle
perioder, lik annuiteten.
• Rentedelen = IB restlån * lånerente
• Avdragsdel = Annuitet - Rentedelen
Annuitetslån etter skatt
• Annuitetslånet er utvidet til 5 år. Dermed reduseres
annuitetsbeløpet. (Flere, men mindre avdrag.)
• Siden rentene er fradragsberettiget, sparer en skatt.
• Kontantstrømmen etter skatt må derfor ta hensyn til
spart skatt på rentedelen av annuitetsbeløpet.
Annuiteters sluttverdi
• Sluttverdien av en etterskuddsannuitet:


SV A  X  Ar ;T  R r ;T
1  r   1
T
1  r 
T
r  1  r 
T
 X
 X
1
T
1
r

SV A  X  SV r ;T
1  r 
T
SV

r ;T

1  r 
r
Livrente - studiefond
• En livrente er fritatt både formues- og
renteinntektsskatt på fondet i sparetiden.
• Et studiefond bygges opp ved å sette av 15.000
årlig i 8 år, til forventet 7% rente.
SV A  15.000 
1  0, 07 
8
1
 153.897
0, 07
• Sum innskudd = 15.000∙8 = 120.000
• Renter = 153.897 – 120.000 = 33.897
Nåverdi forskuddsannuiteter
0
1
2
T-1
T
X
X
X
X
0
t
• En forskuddsannuitet har første beløp allerede
nå, dvs. på tidspunkt 0, og ingen beløp på
tidspunkt T. Alle beløp er forskyvet en periode
fram, i forhold til etterskuddsvis.
T 1

1  r   1 
N V  X 1 

T 1
r  1  r 



N V  X 1  Ar ;T 1 
Forskuddsannuitet
• Om vi kjenner nåverdien (f.eks. lånebeløpet), kan
vi beregne forskuddsannuiteten:
N V  X 1  A

r ;T  1
 X 


NV
1 A
• Sluttverdien på tidspunkt T-1 for en
forskuddsannuitet:
SV A F  X   R r ;T 1  SV r ;T 1 



r ;T  1
Forskuddsleie (eks. 6.17)
• Hvor mye må nå settes inn på konto til 0,4% rente
pr. måned for å dekke månedlig husleie betalt
forskuddsvis på kr. 8.000 i ett år?
0
1
…
11
12
8000
8000
...
8000
0

N V  8.000 1  A0 ,004 ;12 1 
 8.000 1  10, 74505 
 93.924
t
Forskuddsannuiteter
Merk:
Læreboken beregner sluttverdien på
tidspunkt T-1, dvs. t = 11.
Formelen for Fremtidsverdi (FV) i Excel
angir verdien på tidspunkt T.
Kort og lang rente
• Rentestørrelsen må alltid korrespondere med
periodelengden.
• En kan fritt velge lengde på tidsintervallene,
men en må passe på å justere renten slik at
den tilsvarer den valgte periodelengden.
– Halvårlige perioder krever halvårsrente.
– Kvartalsperioder krever kvartalsrente.
– Treårsperioder krever treårsrenter.
Rente og periodelengde
La:
r = årsrente
b = antall korttidsperioder pr. år
rb = renten for korttidsperioden
1  r   1  rb 
b
r   1  rb   1
b
1
rb   1  r  b  1
Kvartalsrente og månedsrente
La:
r4 = kvartalsrente
= 4%
r12 = månedsrente. Hvor stor er månedsrenten?
1  0, 04 
4
  1  r12 
12
1  0, 04 
4
1
12
  1  r12 
12 
1
12
4
1  r12   1  0, 04  12
1
r12   1  0, 04  3  1  0, 0131594  1, 3%
Bankrentemetoden
• I norske banker gis det kun rentesrente på
nyttårsaften(!?).
• Bankene benytter følgende metode for å beregne
renter med forskjellig periodelengde:
r  b  rb
rb 
r
b
• Denne metoden neglisjerer rentesrenten, og gir
ikke konsistente resultat.
Bankrentemetoden
• Innskudd 1/1 på kr. 100.000 til 5% rente.
– Etter ett år er saldoen:
(100.000)(1,05) = 105.000
• Innskudd 1/7 på kr. 100.000 til 5% rente.
– Etter ett år er saldoen:
(100.000)(1+0,05/2)2 = 105.063
• De 63 kronene ekstra skyldes rentesrente på kr.
2.500 i de siste 6 månedene. Dette går en glipp av
hvis innskuddet gjøres 1/1.
Kontinuerlig rente
La:
r = årsrente
rk = kontinuerlig rente
e = 2,1828.. = grunntallet i naturlige logaritmer
T = kontinuerlig variabel for tidslengde
R

rk ;T
r e
e
rk
rk T
1
R

rk ;T
e
rk    T

rk  ln  1  r 
Renteregning
• Om vi benytter kontinuerlig tid eller diskret tid
spiller ingen rolle, så lenge vi er konsistente
med hensyn på renten.
• Når vi benytter diskret tid, spiller det ingen
rolle hvordan vi deler inn tidsperiodene, så
lenge vi er konsistente med hensyn på renten.
Varierende rente over tid
0
1
r1
2
r2
T-2
...
T-1
rT-1
T
t
rT
• Renten rt angir renten som gjelder i perioden fra
tidspunkt t-1 til t.
• Vi neddiskonterer beløpet Xt til periode t-1 ved å
dividere på (1+rt).
• For å neddiskontere til tidspunkt 0 må vi dividere
på (1+r1)(1+r2)∙ ∙ ∙(1+rt).
Varierende rente over tid
0
1
2
r1
T
NV 

t0
 X0 

r2
X t 

X1
T-2

...
1  ri  

i0

t
rT-1
T
t
rT
1
X2
1  r1  1  r1   1  r2 
X T 1
T-1

 ...
XT
1  r1   1  r2   ...  1  rT 1  1  r1   1  r2   ...  1  rT 1   1  rT 
Investering & varierende rente
• Et 4-årig investeringsprosjekt har følgende
kontantstrøm: (-100, 30, 70, 80, 20)
• Renten i de samme periodene er beregnet til å
være 10%, 5%, 2% og 7%.
N V   100 
30
1,1
 72

70
1,1  1, 05

80
1,1  1, 05  1, 02

20
1,1  1, 05  1, 02  1, 07
Gjennomsnittsrente
• Det finnes en gjennomsnittsrente rgt som gjør det
mulig å diskontere direkte fra tidspunkt t til
tidspunkt 0:
Xt
1  rg t 
t
1
1  rg t 
t


Xt
1  r1   1  r2   ...  1  rt 1   1  rt 
1
1  r1   1  r2   ...  1  rt 1   1  rt 
1
rg t    1  r1    1  r2   ...   1  rt 1    1  rt   t  1
Gjennomsnittsrente
T
NV 

X t  1  rg t 
t
t0
• Fra eksemplet: 10%, 5%, 2%, 7%.
rg1 = 10%.
rg2 = [1,1∙1,05]1/2 ≈ 7,5%
rg3 = [1,1∙1,05∙1,02]1/3 ≈ 5,6%
rg4 = [1,1∙1,05∙1,02∙1,07]1/4 ≈ 6,0%
N V   100 
30
1,1

70
1, 075
2

80
1, 056
3

20
1, 06
4
 72
Varierende rente over tid

similar documents