Personlighet

Report
PERSONLIGHETSVURDERING
NOEN GRUNNLEGGENDE
PROBLEMSTILLINGER
Cato Grønnerød
PSYC4500
DAGENS TEKST
 Historikk -> kart
 Hvorfor personlighetsvurdering (PV)?
 Hva slags PV?
• Deskriptiv vs funksjonell diagnostikk
 Problemer
• Kognitive feilkilder
• Multimetode
HISTORIKK
 Galenos’ temperamenter
• Flegmatisk (slim)
• Rolig og avbalansert
• Sangvinsk (blod)
• Følelsesmennesker, optimister
• Kolerisk (gul galle)
• Ustabile og aggressive
• Melankolsk (svart galle)
• Pessismistiske og nedstemte
HISTORIKK
 Gall/Spurzheim
• Frenologi
 Lavater
• Fysiognomi
 Lombroso
• Kriminell personlighet
 Sheldon
• Kroppstyper
HISTORIKK
 Behovet for personlighetsvurdering
• Intelligenstesting
• Første verdenskrig
• Vernepliktige med psykiske forstyrrelser
• Andre verdenskrig
• Piloter med ”the right stuff”
• Kliniske vurderinger
• Vekst i klinisk virksomhet
HVA ER MÅLET MED PV?
 Bygge personlighetsteorier
 Beskrivelse av psykiske lidelser
 WYSIWYG
• What You See Is What You Get
• Måten man vurderer personlighet på avgjør hvilket
bilde man får av personligheten
• Forskjellige metoder gir forskjellig innblikk i
personligheten
HVA ER MÅLET MED PV?
 Utrede psykisk tilstand og struktur
 Forskjellige typer testinformasjon settes i
sammen heng med
• Historisk informasjon, anamnese
• Henvisningsinformasjon, epikrise
• Atferdsobservasjoner
 Informasjon samles for å vurdere
•
•
•
•
Bevisst opplevelse
Selvopplevelse
Ubevisst dynamikk, implisitte prosesser
Framtidig atferd og tilpasning
HVA ER MÅLET MED PV?
 Økt selvinnsikt
 Alle har noen spørsmål, bekymringer og
engstelser om sin personlighet
 PV bør rette seg mot disse, og balansere
• Bidrag til å utvide personens bevissthet om seg selv
som person
• Begrensninger, skjulte sider
• Empatisk resonnans med nåværende identitet
• Sterke sider, ressurser
 Planlegging og vurdering av terapi
• Terapeutisk tilbakemelding
HVA ER PV?
 To aspekter
• Testing
• Vurdering
 Traverserer forsker-kliniker-skillet
• Nomotetisk/ideografisk
• Normal/patologi
 Interaktiv prosess
 Psykologers kjerneidentitet?
HVA ER PV?
 Det meste av forskning på PV-metoder
dreier seg om testing, ikke vurdering
• Skalavalidering
• Nomotetiske assosiasjoner mellom isolerte skårer og
kriteriemål i heterogene grupper
 Klinikeren vil sjelden stole på én skala, men
vil jobbe ideografisk, se etter meningsfulle
mønstre i de genererte dataene som helhet
HVA SLAGS PV?
 To typer
• Kategoriell/typologisk
• Dimensjonell
 To nivåer
• Deskriptiv diagnostikk
• Funksjonell diagnostikk
 To metodetyper
• ”Objektiv”
• ”Projektiv”
KATEGORIELL VS
DIMENSJONELL
 Tendens vekk fra kategorielle inndelinger og
hierarkiske stadiemodeller og mot multidimensjonelle modeller
• Interpersonlige modeller
• Tilknytningsmodeller
• Faktoranalytiske modeller
 Kurvilineært forhold mellom dimensjonene
og helse
DESKRIPTIV VS FUNKSJONELL
 Deskriptiv diagnostikk
• Beskrivende, nosologisk
• Kategoriell, ateoretisk
• ICD-10, DSM-IV, …
 Funksjonell diagnostikk
• Etiologisk forklarende, dynamisk
• Dimensjonell, teoretisk
• Rorschach-metoden, TAT, MMPI, PAI, …
DESKRIPTIV DIAGNOSTIKK
 Fokuserer på fellestrekk ved tilstanden
 Stor variasjon innen hver diagnosekategori
 Tilstander tas ut av vanlig menneskelig,
relasjonell sammenheng og gjøres til et
helsespørsmål
 Sirkulært: fra beskrivelse til
årsaksforklaring
• Reifisering, offerkultur
FUNKSJONELL DIAGNOSTIKK
 Kartlegging av symptomer og plager
 Vise hvordan symptomer varierer i forhold
til situasjoner og belastninger
 Gi en tentativ forklaring på hva som gjør
denne personen tilbøyelig til å reagere med
symptomer og redusert mestringsevne når
han møter disse belastningene
 Formulere en arbeidshypotese som kan gi
opphav til en behandlingsplan
”OBJEKTIV” VS ”PROJEKTIV”
 Selvrapportmetoder
•
•
•
•
•
Såkalt ”objektive”
NEO-PI, MMPI, MCMI, IIP, ...
Deklarativ kunnskap
Selvattribuering
Eksplisitte prosesser
”OBJEKTIV” VS ”PROJEKTIV”
 Friresponsmetoder
•
•
•
•
•
•
Performance based methods
Såkalt ”projektive” (”subjektive”?)
Rorschach, TAT, DMT, ...
Non-deklarativ kunnskap
Stimulusattribuering
Implisitte prosesser
METODETYPER
 Ustrukturert intervju
• Tematiske livshistorier, narrativer
 Strukturert intervju, selvrapportmetoder
• Bevisste selvrepresentasjoner
 Friresponsmetoder
• Implisitt dynamikk, persepsjons- og motivasjonsmønstre
 Observatører
• Situasjonsbundet atferd
HVORFOR PV?
 Finne styrker og svakheter
• Sider som ikke alltid kommer fram i vanlige
situasjoner eller intervjuer
• Underliggende psykopatologi, mestringsstil,
forsvarsfungering
 Belyse opplevelseskvaliteter
• Forskjellige situasjoner gir forskjellige vinklinger på
opplevelse
• Personens egen opplevelse av forskjellene
HVORFOR PV?
 Vurdere underliggende tilstander
• Folk kan være flinke til å mestre og skjule problemer
• Svikt man ikke selv er klar over
 Lage intervensjonsopplegg
• Behandlingstype
• Personens egen læring om seg selv
• Kommunikasjon
HVORFOR PV?
 Forstå objektrelasjoner
• Kvalitet på interaksjon i testdataene
• Kvaliteten på interaksjon med tester
 Raskt innblikk
• Informasjon om fungering som ellers tar tid å få tak
på
• Systematisk bredde i vurderingen
 Befordrer forskning
HVORFOR PV?
 Terapeutisk i seg selv
• Personen lærer om seg selv
• Skaper dialog og spenning
• Gode tilbakemeldinger er terapeutiske
• ”Integrative Assessment” (Lewak & Hogan)
• ”Therapeutic Assessment” (Finn)
 Forbereder den terapeutiske prosess
• Fokus på problemområder
• Øker følelse av å bli sett og forstått
KOGNITIVE FEILKILDER
 Selvbekreftende hypoteser
• Ser ikke alternative vinklinger
 Diagnostiske prototyper
• For lite oppmerksom på kriterier
 Overdreven sikkerhet
• Drives ofte av erfaring
 Etterpåklokskap
• Underkjenner tidligere usikkerhet
 Baseratefeil
• Overvurderer forekomst av sjeldne fenomener
KOGNITIVE KORRIGERINGER
 Vurdering krever systematiske kriterier
• Knytte testindikatorer til kriterier
 Systematisk kontradiksjon
• Se etter informasjon som kan motsi
 Oppmerksom på baserater
• Empirisk validert statistisk prediksjon
 Åpenhet for feilvurderinger
• Feil er uungåelige
 Søke korrigerende tilbakemelding
• Kollegaer, klient
DATAINTEGRERING
 Ankerhypoteser
• Fokusere på en metode
• Se etter bekreftende, overordnet informasjon i andre
metoder
• Datadrevet, ikke basert på klinisk inntrykk eller
bakgrunnsinformasjon
• Unngå bekreftelsesbias
DATAINTEGRERING
 Hypoteserafinering
•
•
•
•
•
Sjekke holdbarheten av ankerhypoteser
Detaljer i samme og andre metoder
Klinisk inntrykk
Bakgrunnsinformasjon
Sammenstille motstridende informasjon, ikke forkaste
en del av motsetningen
 Utvikle hypotesene
• Basert på teoretiske og kliniske ferdigheter
DATAINTEGRERING
 Anamnestisk informasjon
• Finne mulig etiologi
• Merke seg sterke sider
• Hendelser som har styrket selvbildet
• Vellykkede mestringsstrategier
• Avvergemønster
• Patologi som et tilpasningsforsøk til vanskelige eller
traumatiske hendelser
TILBAKEMELDING
 Terapeutisk tilbakemelding
• Validere testresultater
• Øke forståelsen av personens fungering
• Engasjement minsker sjansen for misforståelser og
overseelser
• Empatiske formuleringer øker eierskapet til
resultatene
TILBAKEMELDING
 Hva når personen ikke kjenner seg igjen?
•
•
•
•
Feil i testutfylling
Metoden er ikke valid
For lite spesifikk informasjon
Personen ser ikke denne siden av seg selv
 Aksepter personens opplevelse
• Eventuelt beholde informasjon som arbeidshypotese
TILBAKEMELDING
 Første nivå
• Validere personens opplevelser
• Følge med på motstand
 Andre nivå
• Hvordan symptomer, atferd og opplevelser påvirker
relasjoner og andres reaksjoner
 Tredje nivå
• Vise hvordan personens opplevelser gir mening ift
tidligere og nåværendeopplevelser
PERSPEKTIV
 Bornstein (2002, 2009)
 Synergiske prosesser mellom forskjellige
vitenskapelige fagfelt og kunst og kultur
kan lede fram til nye perspektiver innen et
fag
• Freuds ”Interpretation of dreams” (1900)
• Einsteins spesielle relativitetsteori (1905)
• Picassos ”Les Demoiselles D’Avignon” (1907)
PROBLEMER
 Perspektiv
• Virkeligheten formes i hodet på oss
• Ulike perspektiver gir ulik informasjon om personen
 Campbell og Fiskes (1959) multitrekkmultimetodetilnærming
• Ulike skårer på ulike metoder bør konvergere
• Maksimering av interkorrelasjoner
• Konvergent validitet
• Konstruktvaliditet
PROBLEMER…
 Konstruktvaliditet
• "Independence is, of course, a matter of degree, and
in this sense, reliability and validity can be seen as
regions on a continuum… Reliability is the agreement
between two efforts to measure the same trait
through maximally similar methods. Validity is
represented in the agreement between two attempts
to measure the same trait through maximally different
methods." (p. 83; Campbell & Fiske, 1959,
Psychological Bulletin, 56, 81-105)
MER PROBLEMER
 Forskning viser at
• Ulike metoder er mer uenige enn enige med
hverandre
• Spesielt for nomotetiske assosiasjoner på tvers av
heterogene grupper
• Eks: Selvrapport av depresjon versus Rorschach eller
observatørrapport
 Lite forskning på integrering av ulike kilder
ENDA MER PROBLEMER
 Heterometodekonvergensproblemet
• Bornstein (2002, 2009)
• Selv om selvrapport- og friresponstester for et gitt
trekk, motiv eller behov begge predikerer teoretisk
relevant atferd vil variablene på de to testene som
oftest kun korrelere svakt
 Testmerkelapper kan være villedende
• Samme konstrukt måles på svært forskjellige måter
HMK-PROBLEMET
 Studier av utfall heller enn prosess
• Utfall er lett å studere, prosess er vanskeligere
• Utfall vurderes med korrelasjoner, prosess studeres
med eksperimentelle metoder
• Utfall setter standard, prosess lite interessant hvis
ikke utfall er interessant
 Prosessdissosiasjonstilnærming
• Aktivt forsterke mulige påvirkninger
HMK-PROBLEMET
 Minnesota Multiphasic Personality Inventory og
Rorschach-metoden
• Archer & Krishnamurthy (1993), Meyer (1996, 1997)
 TAT-avledede (Murray, 1943) og selvrapportert
Need for Achievement
• Mc-Clelland et al. (1989), Spangler (1992)
 Erklærte og implisitte holdninger og stereotyper
• Nosek, Greenwald, & Banaji (2005)
 Intervju versus spørsmålsbasert vurdering av
personlighetsforstyrrelser
• Widiger & Clark (2000), Widiger & Samuel (2005)
SELVAVSLØRINGSPROBLEMET
 Berant, Newborn & Orgler (2008)
• 59 deltakere
• Selvavsløring (SA): høy og lav
• Sucidalitet, depresjon og ensomhet
• Selvrapport
• Rorschach
Hele
Lav SA
Høy SA
Suicidalitet
0,18
-0,13
0,30*
Depresjon
0,36**
0,07
0,70**
Ensomhet
0,22*
-0,19
0,45**
MINNEPROBLEMET
 Wessely et al. (2003)
• Britiske veteraner fra Persiabukten eller Bosnia
• N = 2 370
• Spurt om en rekke spesifikke hendelser
• Sammenliknet rapporter fra 5,5 etter hendelse med
8,5 år etter hendelse
• Svært lav overensstemmelse:
Variabel
• Vært vitne til at noen dør:
• Selv blitt fysisk skadet I kamp:
κ
.56
.36
OBSERVATØRPROBLEMET
 Heisenbergs usikkerhetsrelasjon
• Man kan ikke måle en partikkels fart og posisjon
samtidig
 Hawthorne-effekten
• Nesten alle tiltak for å øke produktivitet ved en fabrikk
virket
 Man endrer en egenskap ved å observere
eller måle den
 Personlighetsvurdering endrer
personligheten?
ULIKE METODER
OVERSIKT
EKSEMPLER FRA DET
VIRKELIGE LIV
PERSONLIGHETSVURDERINGSMETODER
 Klinisk intervju
 MMPI-2
 MCMI-III
 PAI
 NEO-PI-R
 Rorschach-metoden
 TAT
 WAIS
ANDRE METODER SELVRAPPORT
 16PF (Sixteen Personality Factors)
 PRF (Personality Research Form)
 CPI (California Personality Inventory)
 BDI (Beck’s Depression Inventory)
 MBTI (Myers-Briggs Type Inventory)
 SASB (Structured Analysis of Social
Behavior)
 EPQ (Eysenck Personality Questionaire)
EPQ OG TEMPERAMENTER
Ekstrovert
Kolerisk
Sangvinsk
Emosjonelt
stabil
Nevrotisk
Melankolsk
Flegmatisk
Introvert
ANDRE METODER FRIRESPONS
 TAT (Thematic Apperception Test)
• Murray (1943)
 EM (Early Memories Protocol)
• Adler (1937)
 HT (Hand Test)
• Wagner (1983)
 DAP (Draw-A-Person)
 WZT (Wartegg Zeichen Test)
• Wartegg (1939)
 DMT (Defense Mechanism Test)
• Kragh (1960)
WARTEGG ZEICHEN TEST
 Wartegg (1939)
 Wass & Mattlar (2000)
WARTEGG ZEICHEN TEST
 Mye brukt i Finland, Sverige, Italia, Sør-Amerika
• Tidligere også i Tyskland
 Universets største WZT-database
• 514 referanser
 Meta-analyse
• 37 studier
• rw = 0,33
• Soilevuo Grønnerød, J., & Grønnerød, C. (2011, November 7).
The Wartegg Zeichen Test: A Literature Overview and a MetaAnalysis of Reliability and Validity. Psychological Assessment.
DEFENSE MECHANISM TEST
 DMT (Kragh, 1960)
• Tachistoskopisk presentasjon av to TAT-liknende
bilder
• 19/21 eksponeringer fra 5-1500 ms
• Forsvar aktiveres ved identifikasjon med sentral figur
• Forsvar binder energi som igjen hindrer effektiv
mestring
DMT-BILDE
DEFENSE MECHANISM TEST
 DMT brukt i Forsvaret siden 70-tallet
• Neuman (1978)
• Piloter med dårlig DMT-resultat (reaksjonsdannelse) var
mer utsatt for ulykker
 Veldig sterk kritikk
• Lite forskning
• Dårlig validitet
• Ingen prediktiv validitet for piloter

similar documents