Kollektivtrafikken i Oppland, Eirik Strand, aug. 12

Report
Kollektiv- og drosjetrafikken i
Oppland
Eirik Strand
Leder for
Opplandstrafikk
Ekstraordinært møte i
Samferdselskomiteen
Møterom Lillehammer Tidspunkt: 30.08.12 09:00 - 30.08.12 15:30
Program for dagen:
KL. 09.00: Kort innledning om dagens program ved komiteleder Reidun Gravdahl
Kl. 09.15: Innledning om kollektiv- og drosjetrafikken i Oppland ved fagenhetsleder,
Opplandstrafikk, Eirik Strand
Kl. 10.00: Hvordan kan drosjenæringa møte samfunnets behov for transporttjenester på best
mulig måte? Ved leder i Norges Taxiforbund avdeling Oppland, Simen Sterud
Kl. 11.00: Hva er riktig utvikling av kollektivtrafikken i Oppland? Ved Kristoffer Kvame,
disponent i A/S Jotunheimen & Valdresruten Bilselskap
Kl. 11.45: Nettbuss som nasjonal aktør og drift av anbudsavtaler i Oppland. Ved Kjell Arne
Engeskaug, Nettbuss Øst AS, avdeling Oppland
Kl. 12.30: Lunsj i kantina
TRIVELIG YRKE, STORT ANSVAR!
Kl. 13.15: Ole Jonny Staven, leder i Oppland Yrkestrafikkforbund
Kl. 14.00: Transportarbeiderforbundet i Oppland ved forretningsfører Morten Hagen
Kl. 14.45: 5+ prosjektet ved fagenhetsleder Eirik Strand
Temaer
Hva er kollektiv- og drosjetrafikk i
Oppland?
Hvilke planer og vedtak styrer oss?
Hvordan utvikler vi tilbudene?
Definisjon fra NTP
Kollektivtransport i fylkeskommunal regi og i
distriktene
•
Tema for utredningen er ikke-statlig kollektivtransport og dennes
utvikling og utfordringer. Begrepet ikke-statlig kollektivtransport er ikke
nærmere definert av departementet eller av NTP-sekretariatet. I denne
rapporten legges følgende definisjon til grunn:
• Med ikke-statlig kollektivtransport menes
kollektivtransport i rute på veg i fylkeskommunal regi,
bane og hurtigbåt finansiert av fylkeskommunen,
samt rutetransport på veg som ikke er
tilskuddsberettiget.
•
•
Definisjonen ivaretar lokal og regional busstransport, lokal
banetransport (Tbane/sporvogn/bybane) og lokale båtruter.
Definisjonen omfatter videre fylkesgrensekryssende
ekspressbusstransport (langrutebuss).
Jernbane omtales ikke her da persontransport på jernbanen er
organisert av staten.
Persontransport i yrkestransportlov og - forskrift
I rute
•
Ruteløyve gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport i rute med
motorvogn eller fartøy, NB:(med og uten tilskudd, samt fylkeskryssende)
Utenfor rute
• turvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med
motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet,
• selskapsvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport
med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Som
selskapsvogn må bare brukes eksklusivt materiell godkjent av
løyvemyndigheten,
• løyve for transport for funksjonshemmede, løyve som gir innehaveren rett og
plikt til å drive transport med motorvogn som er spesielt utformet og/eller utstyrt
for transport for
• drosjeløyve, herunder reservedrosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett og
plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte
sitteplasser i tillegg til førersetet. I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi
tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for høyst 16
sitteplasser i tillegg til førersetet,
Transporttilbudet i Oppland
Jernbane
Dovrebanen og Gjøvikbanen
Buss
Bybuss
Lokal- / regionruter
Langruter/ ekspressruter
Turvogn
Drosje
Privatmarked
Offentlig kjøp – pasienttransport, skoleskyss, TT,
bestillingsruter
Ferge
Fly
Totalt kjørt 72 milliarder km
Personbil 57 milliarder km
Buss
4,3 milliarder km
Selskaper
Løyver
Buss i Oppland og hele landet SSB
2010
0 Hele landet Vognkilometer (1 000 km)
Vogner
Setekm (1 000 km)
1000 passasjerer
Passasjerkm (1 000 km)
Billettinntekt (1 000 kr)
05 Oppland Vognkilometer (1 000 km)
Vogner
Setekm (1 000 km)
1000 passasjerer
Passasjerkm (1 000 km)
Billettinntekt (1 000 kr)
2011
304 021
6 254
11 024 344
304 815
3 232 303
3 377 689
12 154
277
480 242
6 731
113 053
49 017
312 158
6 116
10 939 474
312 074
3 130 398
3 622 786
12 250
274
479 748
6 175
111 253
48 991
3,9 %
4,5 %
4,4 %
2,0 %
3,6 %
1,4 %
Oppland
tall
tu
809
215
17672
751
207
Kil o
me
ter
al t
(10
kj ø
rt i
al t
(10
kr)
00)
i ll .
set
ni n
g (m
Om
(10
kj ø
rt i
kr)
00)
i ll .
(10
00
k
00
k
m)
m)
2010
rer
me
ter
tall
tu
Kil o
An
rer
set
ni n
g (m
Om
An
Drosjer Oppland SSB
2011
16213
Fylkeskommunen
• har ansvar for skyss av elever i grunnskole og
videregående skole. (opplæringsloven § 13-4)
• skal yte tilskudd til rutetransport som den vil
opprette eller holde oppe innen et fylke.
(yrkestransportloven §22)
Nøkkeltall Opplandstrafikk 2011
Hver dag kjører
300 busser og 250 drosjer/turbiler
på oppdrag av Opplandstrafikk
Det produseres 12 900 000 km med
buss og 3 300 000 km med drosje.
Vi kjører daglig 14 600 skolebarn og
10 000 andre reisende
Antall skolereiser og privatreiser
var i 2011 hhv 5,4 og 3,7 millioner
reiser,
til sammen 9,1 millioner reiser
Brutto driftskostnader 434 mill kr
Kollektivtilbud pr. kommune
Kommune
Lillehammer
Gjøvik
Dovre
Lesja
Skjåk
Lom
Vågå
Nord-Fron
Sel
Sør-Fron
Ringebu
Øyer
Gausdal
Østre Toten
Vestre Toten
Jevnaker
Lunner
Gran
Søndre Land
Nordre Land
Sør-Aurdal
Etnedal
Nord-Aurdal
Vestre Slidre
Øystre Slidre
Vang
09.03.2012
Rutekm
1 663 000
2 044 000
135 000
194 000
98 000
125 000
209 000
186 000
335 000
99 000
200 000
325 000
315 000
651 000
460 000
173 000
374 000
649 000
483 000
441 000
311 000
162 000
543 000
159 000
198 000
230 000
10 762 000
Andel
kun
buss
15,45 %
18,99 %
1,25 %
1,80 %
0,91 %
1,16 %
1,94 %
1,73 %
3,11 %
0,92 %
1,86 %
3,02 %
2,93 %
6,05 %
4,27 %
1,61 %
3,48 %
6,03 %
4,49 %
4,10 %
2,89 %
1,51 %
5,05 %
1,48 %
1,84 %
2,14 %
100 %
Div.
Innbyggere %-andel av
Skoleskyss Bestillingsruter korrigeri
(SSB's beregnede fylkets
med drosje
utenfor FX
nger Kommentar korrigeringer
km. Samlet Andel
tall pr. 1.1.2012) innbyggere
155 750
46 766 30 754 Sommerbuss + Sjusjøen/Nordseter
1 896 000 13,9 %
26 761
14,3 %
147 359
238
2 192 000 16,1 %
29 192
15,6 %
73 845
209 000
1,5 %
2 731
1,5 %
12 988
207 000
1,5 %
2 202
1,2 %
17 660
3 240 Sota
119 000
0,9 %
2 317
1,2 %
27 636
32 200 Juvass, Spiter, Lom-Sogn grense
185 000
1,4 %
2 380
1,3 %
59 327
17 120 Gjendesheim
285 000
2,1 %
3 739
2,0 %
100 670
287 000
2,1 %
5 814
3,1 %
95 326
430 000
3,2 %
6 002
3,2 %
92 111
7 462
199 000
1,5 %
3 213
1,7 %
125 966
3 650 Ringebu-Ringebu grense,330
Straumbu
000
2,4 %
4 574
2,4 %
55 750
17 053
4 200 Sommerbuss. Inkl. KID-rute
402 000
2,9 %
5 107
2,7 %
207 254
61 032
Inkl. Kid-rute
583 000
4,3 %
6 171
3,3 %
133 161
784 000
5,7 %
14 765
7,9 %
158 273
618 000
4,5 %
12 920
6,9 %
45 787
85 000 Jevnaker-Hønefoss, andel304
Oppland
000
2,2 %
6 500
3,5 %
143 998
518 000
3,8 %
8 762
4,7 %
182 870
22 565
854 000
6,3 %
13 480
7,2 %
105 456
64 551
Bestilling red. for rute 800653
Gran-Gjøvik
000
4,8 %
5 780
3,1 %
107 719
2 674
551 000
4,0 %
6 764
3,6 %
89 940
7 905
409 000
3,0 %
3 139
1,7 %
79 990
242 000
1,8 %
1 405
0,8 %
82 785
33 566
659 000
4,8 %
6 434
3,4 %
12 269
171 000
1,3 %
2 225
1,2 %
35 763
13 300 Beitostølen-Gjendesheim247 000
1,8 %
3 175
1,7 %
62 517
4 801
7 420 Tyinkrysset-Eidsbugarden305 000
2,2 %
1 598
0,9 %
2 412 169
268 613 196 884
13 640 000 100,0 %
187 150
100,0 %
Ruteproduksjon
Total produksjon i million kilometer
Skoleruter - reine
Bybuss
Regioneruter
Langruter
13,0
6,5
1,4
1,3
3,8
Klasse
Passasjerantall pr tur
gjennomsnittlig i
tabellperiode
Inntjening pr kilometer
.
Bybyss
Servicebuss by
5
7,00
Servicerute land
.
Kunde-/ målgruppe
Arbeid, fritid og
studenter
Pensjonister
Befolkningsgrunnlag
20000 i tettsted
20000 i tettsted
Frekvens
Framføringhastighet
gjsnt
Trasevalg
Avstand mellom
påstigning
Avstand mellom
avstigning
Bussklasse
Type
Sitteplasser
Standard og komfort
3-5 passasjer
Taxi
Pensjonister
Skoleelever og
arbeidsreisende
20 km/t
Boområde
stopp på offentlig
veg
stopp på offentlig
veg
400 m
400 m
1
Lavgulv eller
laventrè buss
1
Lavgulv eller
laventrè buss
40 km/t
KV/FV
alle definerte
holdepl.
alle definerte
holdepl.
2
Normal buss
m/bagasjerom
5
5,00
5
5,00
Annen hver time,
rush perioden hver
halvtime morgen min 1gg pr time 16
og ettermiddag
timer
35-40 km/t
KV/FV
alle definerte
holdepl.
alle definerte
holdepl.
1
Lavgulv eller
laventrè buss
5
6,00
3-5 passasjer, men
noen utfordringer
på lange
3-5 passasjer
3-5 passasjer
strekninger
Arbeid, fritid,
Arbeid, fritid,
Skoleelever,arbeid Skoleelever,arbeid studenter
studenter
sreisende og fritid sreisende og fritid sykehusreiser
sykehusreiser
Minimum 3000 i
kommunen nær de Mellom de største
største byene
byene
Skole start og
sluttid
Boområde
stopp på offentlig
veg
stopp på offentlig
veg
Stamruter/Langrut
er
Expressruter
Regionruter
5
6,00
Lovpålagt
min 1gg pr time 16
timer
1gg pr time 6 timer
25 km/t
Rette pendler
Lokalruter
16 pass for hele
5 vognløp
7,00
5
7,00
Vurderes å erstattes med
bestillingsrute
Skoleruter
40 - 50km/t
RV/FV
alle definerte
holdepl.
alle definerte
holdepl.
2
Normal buss
m/bagasjerom
50 km/t
RV/FV
alle definerte
holdepl.
alle definerte
holdepl.
2
Normal buss
m/bagasjerom
50 km/t
Riksveg
De største
knutepunkter
De største
knutepunkter
3
Normal buss
m/bagasjerom
3
Normal buss
m/bagasjerom
42
28
28
45
45
45
45
45
I hht til kontrakt og I hht til kontrakt og I hht til kontrakt og I hht til kontrakt og I hht til kontrakt og I hht til kontrakt og I hht til kontrakt og I hht til kontrakt og
siste
siste
siste
siste
siste
siste
siste
siste
kravspesifikasjon kravspesifikasjon kravspesifikasjon kravspesifikasjon kravspesifikasjon kravspesifikasjon kravspesifikasjon kravspesifikasjon
Enkelt
for alle å
reise
kollektivt
Utfordringer
• Endringer i skolestruktur og skoledag stiller nye krav til skoleskyss.
• Endringer i befolkningsstruktur krever tilpasninger av det kollektive
transporttilbudet.
• Det stilles nye krav til kjøretøyenes egenskaper og
passasjersikkerhet, og utslippskravene til kjøretøyene skjerpes.
• Det er behov for regelverk som gir rom for optimal samordning med
buss og drosje i samme marked.
• Sterkere kostnadsvekst i forhold til andre sektorer Bussbransjeavtalen har gitt et lønnsløft for sjåfører
• Beslutningstakere , som kommuner, må i større grad inn i
planlegging og styring. Kommuner har en sentral rolle vedrørende
skoletilbud, utbyggingsplaner, framkommelighet, holdeplasser, m.m.
Visjon og mål
Strategier for kollektivtransporten i Oppland
Strategi 1 - Brukeren i sentrum
Et lett tilgjengelig
kollektivtilbud for alle må:
Enkelt for alle å reise
Ha enkel bestilling og betaling
Ha god reiseinformasjon
Være synlig og lett å finne
Være pålitelig, stabilt og trygt
Være universelt utformet
God markedsføring
Enkle betalingsformer
Strategi 2 - Kostnadseffektiv drift og forbedret tilbud
• Godt samarbeid med transportørene
gjennom regelmessig driftsoppfølging
• Bruke insitamentavtaler for å oppnå
bedre kvalitet
• Balanserte og standardiserte
kravspesifikasjoner samt god timing
ved konkurranseutsetting
• Gjennomgå praktisering av lover og
regler angående skoleskyss
Strategi 3 - Påvirke staten til å gi bedre og
mer stabile rammebetingelser
Fylkeskommunen vil arbeide for
•
•
•
•
En mer effektiv organisering av offentlig betalt transport
kan gjennomføres ved mer fleksibel bruk av
transportmateriell. Behovsprøving av løyve-/
konsesjonsbetingelser og kjøreplikten bør derfor lempes
på.
Det bør etableres en ny modell for kommunenes betaling
av skoleskyss, uten tilknytning til ordinære kollektivtakster.
Rammebetingelsene rundt økonomi og beskatning bør
være så forutsigbare som mulig.
Statens bidrag til utviklingsprosjekter bør utvides, slik at
KID-tiltak kan gjennomføres i hele fylket.
Strategi 4.
Kollektivtrafikken som et samarbeidsprosjekt
Alle offentlige kjøpere av transporttjenester må selv være
med å ta ansvar for kostnadsdrivende beslutninger som de
tar. Samtidig må organiseringen og driften være slik at alle
kjøpere kan være sikre på at de ikke betaler mer for tjenestene
enn det som er nødvendig, og at utførelsen skjer med den
kvalitet og pålitelighet som de betaler for.
Kommunene har en helt sentral rolle for beslutninger
vedrørende framkommelighet, kjøremønster, holdeplasser,
parkering, skoletilbud og utbyggingsplaner.
Samarbeidsavtaler med kommunene
•
•
•
•
•
•
Formålet med en samarbeidsavtale er å utvikle og effektivisere
kollektiv- og skoletransporten og informasjonen om dette til
beste for Opplands befolkning, og få et kollektivtilbud som er
lokalt/regionalt tilpasset. Formalisert samarbeid vil sikre bedre
dialog og gi økt kompetanse og samordningsperspektiv til
deltakerne. Dette gjelder:
Skoleskyss
Trafikksikkerhet og helseperspektivet
Areal- og transportplaner
Kollektivt rutetilbud
Bestillingstrafikk
Tilrettelagt transport (TT)
RHP 2012 – ”bestilling” fra fylkestinget
Samarbeid med Hedmark trafikk FKF
• Formelt sammarbeid,§27 i kommuneloven. Samarbeidet
gjelder
• Ruter/skolekjøring
• Billetteringsystemet/sanntid/nettbutikk (FARA)
• Planlegging- og trafikkstyringssystem for bestillingstrafikk og
skolekjøring (TRAPEZE)
• Innlandskortet billettsamarbeid / pris- og sonestruktur
• Takst- og regelhåndbok
• Skoleskyssreglementet
Utviklingsprosjekter
KID – Kollektivtransport i distriktene
Helseruter i Innlandet
Gjøvik Skysstasjon
Bestilling og linje i et felles system
Bestillingstransport organisert avtransportør
Sanntidsinformasjon Gjøvik
Andre
Nettsalg av billetter
Tiltak for å øke antall kollektivreisende
(samferdselskomiteen)
Nytt sone- og prissystem
Mjøsnett
Mjøsnett
Et frekvent og taktet
kollektivtilbud i Mjøsbyen(e)
vil bidra til å styrke
arbeidsmarkedet i
Mjøsområdet.
Mjøsbyen må inn i
belønningsordningen for
bedre kollektivtransport og
mindre bilbruk i byområdene.

similar documents