Læringsledelse 3

Report
Læringsledelse - prosess
Innledning
Oppgave 1 - Skoleleder
Plenum
Oppgave 2 – Skoleeier
Plenum
Oppgave 3 – Skoleleder/-eier
Oppsummering/innlevering
UDIR
Kommunegrupper
Alle
Kommunegrupper
Alle
På tvers av kommunegrupper
Alle/kommunene
Ungdomstrinn i utvikling - Mål
Målet med skolebasert kompetanseutvikling er todelt:
1. Forbedre undervisningspraksisen i klasserommet
2. Videreutvikle skolen som organisasjon
«Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving
skal rette seg mot alle ansatte på skolen, og bidra til å forbedre praksisen i
klasserommet og videreutvikle skolen som organisasjon. Dette betyr at
kompetanseutviklingen skal bygge på forskning om hva som fremmer god
skoleutvikling og ha innholdselementer som retter seg mot skoleeieren som
pådriver og støtte, mot rektor og skoleledelsen som skal lede arbeidet på egen
skole, og mot utvikling av ungdomstrinnlærernes kompetanse for å bedre
elevenes læring»
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Rammeverk-for-skolebasert-kompetan
seutvikling-pa-ungdomstrinnet-2012-2017/3-Prinsipper-for-skolebasertkompetanseutvikling/31/
Læringsledelse - skoleleder
Fem elementer i lærende skoleledelse:
1. Etablere mål og kommunisere forventninger
2. Strategisk ressursbruk
3. Sikre kvalitet i undervisningen
4. Lede lærernes læring og utvikling
5. Sikre et velordnet og trygt miljø
Robinson, V (2011) i NTNU, 2013
Læringsledelse - skoleleder
Kjennetegn på læringsledelse:
1. Evner å utvikle felles mål sammen med lærerne
2. Setter prosjektet inn i en skoleutviklingssammenheng (”dette er mer enn kurs”).
3. Er innforstått med og forberedt på prosessarbeidet som skal skje etter «kurset».
4. Bruker en metodikk for å få læring mest mulig ut i klasserommene.
5. Bruker tillitsvalgt som samarbeidspartner.
6. Gir lærerne konkrete arbeidsoppgaver.
7. Er aktive i å følge opp lærernes arbeid mellom og etter samlingene.
8. Bruker tilgjengelige ressurser for å skape tid og rom, slik at det blir muligheter
for refleksjon rundt observert undervisning, samt erfaringsdeling og
kollegaveiledning.
NTNU, 2013 s. 105
Læringsledelse
Oppgave i kommunegrupper (skoleeier og skoleleder):
Konkretiser hvordan hver av de åtte kjennetegnene på
læringsledelse skal omsettes i praktiske handlinger på den
enkelte skole.
Tilbake i plenum; kl. 16.10 (inkl. pause)
Læringsledelse - skoleeier
Studien viser betydningen av at skoleeier forstår
intensjonen med, og innholdet i den skolebaserte
kompetanseutviklingen:
• Skoleeier har støttet og stilt krav til skoleledelsen
NTNU, 2013 s. 125
Læringsledelse - skoleeier
Aktive skoleeiere er en viktig forutsetning for utviklingsarbeidet i
skolen, og for å sikre at utviklingsarbeidet understøtter lokale behov
og nasjonale mål.
Vi forventer at skoleeiere
• støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning
på ungdomstrinnet
• analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte
kompetanseutviklingen
• samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og
lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien
• legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for
lærere og skoleledere
• deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/For-skoleeiere---Ungdomstrinn-iutvikling
/
Læringsledelse
Oppgave i kommunegrupper (skoleeier og skoleleder):
Konkretiser hvordan hver av de fem forventningene til
skoleeier skal omsettes i praktiske handlinger i den enkelte
kommune.
Tilbake i plenum kl. 17.10 (inkl. pause)
Læringsledelse
Oppgave på tvers av kommunegrupper:
Del erfaringene fra de to foregående oppgavene og bli enige om
de tre viktigste handlingene for:
• skoleleder, og
• skoleeier
i læringsledelsen av skolebasert kompetanseutvikling.
Tilbake i plenum kl.17.55 (inkl. 10 min pause) med de seks
punktene på en lapp.
Handlinger skoleeier - Plaza
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tilstedeværelse og støtte
Fordele belastninger, legge til rette ved å skjerme
Analysere behov ved skolene
Prioritere, gi plan, struktur, forankring, avklare
Være «sil»
Tydelig og delaktig, støtte og hjelp, tydelige føringer og krav
Følge opp og legge til rette for gode prosesser
Legge strategier og bygge nettverk
Delta aktivt, motivere, fokusere og prioritere
Støtte, utfordre, etterspørre og evaluere
Etablere og bruke delingsarenaer
Holde fokus og ha satsningen på agendaen
Tid/avklare ansvarsområde
Etterspørre
Følge opp
Handlinger skoleleder - Plaza
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Sette utviklingsprosjektet inn i en helhetlig sammenheng, legitmere i
personalet
Etablere og drive en tydelig og god prosess
Involvere seg i lærernes arbeid, sette agenda, stille krav, delta i
drøftinger og etterspørre
Bred prosess i kollegiet på utvelgelse av felles mål
Synliggjøre linker til eksisterende mål, prosjekter og planer
Refleksjon over praksis
Prioritere, lage plan, sette av tid, gi ressurser, struktur, tydelig råd tråd
Avklare, organisering, forventning, arbeidsform/metode, sette trykk og
støtte
Tydelig og engasjert
Tid
Konkrete arbeidsoppgaver
Etterspørre og følge opp
Handlinger skoleleder - Værnes
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Utvikle felles mål gjennom prosesser som inkluderer alle
Aktivt følge opp lærernes arbeid underveis
Skape tid og rom
Etablere felles mål
Utvikle skolen som organisasjon
Sette av tid
Observasjon av, og refleksjon over praksis satt i system
Sikre gode prosesser for å utvikle felles mål og kjennetegn på måloppnåelse
Koble satsningen til andre fokusområder i skolen, forankring og motivasjon og unngå at det blir et
prosjekt «på siden av»
Skape fellesbilder av skolens ståsted gjennom bla analyser
Vise sammenhenger mellom nasjonale føringer, lokale behov og tidligere satsninger
Sørge for at skolen formulerer felles mål så alle vet hvor vi skal
Etablere strukturer som tid, rom arenaer og roller
Forpliktelse i utprøving og vise hverandre, deling
Utvikle felles forståelse for ståsted og behov
Etterspørre og «se igjen» i klasserom
Legge til rette for et godt analysearbeid som grunnlag for å sette felles mål
Ta aktivt del i utviklingsarbeidet og sette det i en sammenheng
Skaffe ressurser og prioritere tid nok
Handlinger skoleeier - Værnes
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Være pådriver, sparringspartner, støtte, etterspørre for skoleleder og skole
Etablere strukturer for jevnlige oppfølging og dialog
Delta på felles samlinger, nettverk, erfaringsdeling for felles ståsted
Rydde plass og tid til arbeid med satsningen
Bindeledd og ansvarlig ovenfor politisk nivå
Koordinator, støtte for skoleleder
Prioritere tid og ressurser til mer praktisk og variert undervisning
Initiere og støtte skolebasert kompetanseutvikling gjennom å initiere til nettverk
Delta aktivt!
Rolle-organisasjon = tydelighet
Etablere arenaer for dialog
Prioritere og anerkjenne
Skaffe innsikt/forståelse innen satsningsområdet, både faglig og utviklingsmessig, gjerne ved å
være på skolearenaen også
Være «oversetter mellom skolene og politisk nivå, begge veier
Kommunisere forventninger til skolene
Adm. Skoleeier orienterer pol. Skoleeier om satsningen og skape grunnlag for riktige beslutninger
- «uniformert skoleeier = god skoleeier»
Sørge for at ledere og lærere får tid til arbeidet/tone ned andre oppgaver og satsninger
Vise interesse og delta sammen med skolene
Handlinger skoleeier - Gardermoen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Skoleeier må forplikte seg på skolenes utviklingsarbeid
Etterspørre etterlevelse i skolen
Sørge for nødvendige ressurser til utviklingsplanen
Være koordinator (UH, politikere, RKK)
Støtte til skolene, si i fra og bidra. Mer ut i skolene?
Balansere skolebasert kompetanseutvikling og videreutdanning
Faglig, tydelig diskusjonspartner
Formulere overordnede mål for skolen
Utmeisle strategier i satsningen og se til at skolene utvikler seg i tråd med målsettingene
Følge opp veilederressursen ut mot skolene
Organisere og delta i skoleeiernettverk
Forankring hos politikere og i budsjettarbeidet
Lage gode strategier for å gi tid og rom til satsningen
Legge til rette for godt samarbeid i nettverkene
Gjøre seg godt kjent med skolene i kommunen
Holde fokus på satsningen over tid, følge opp og skjerme for «sidevind»
Legge til rette for kompetansehevning for ledere og plangruppe
Tydelig, støttende og legge til rette for tid til å gjennomføre prosessen
Bidra med faglig kompetanse på rektorarenaene
Lage klare avtaler med arbeidstakerorganisasjonene mht til arbeidstidsavtalen
Bruke tid til refleksjon og utvikling på bekostning av «drift»
Prioritere få satsningsområder
Bidra til at alle møter forberedt og evt kutte ned på noe
Koordinere avtaler med UH
Involvere seg i og delta aktivt i planleggingen og videre utvikling, på fellesarenaer og hver skole
Utvikle og videreføre analysekompetanse, både internt og eksternt
Etablere nettverk for skoleledere og ressurspersoner
Delaktig og støttende
Legge til rette for at organisasjonen har tid til satsningen
Være delaktig i prosessen med ståstedsanalysen
Dialog og refleksjon rundt resultatene fra SWOT-analysen
Støtte opp om målsettingene for videre arbeid sammen med skoleleder
Handlinger skoleleder - Gardermoen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Motivere for forbedret praksis
Vurdere skolens praksis
Sørge for konsensus omkring klare målsettinger for forbedringsarbeidet
Holde hovedfokus på skolebasert kompetanseutvikling
Organisere og delta i nettverk
Være praktisk og handlingsrettet i forhold til ståstedsanalysen
Utvikle få og målbare mål
Etablere fagteam og legge til rette for kollegaveiledning på, og påt vers av egen skole
Etablere utviklingsgruppe/styringsgruppe for satsningen
Med bakgrunn i ståstedsanalyse og SWOT, etablere felles mål
Organisere observasjon og kollegalæring
Bruke fellestid til utviklingsarbeidet
Gjennomføre ståstedsanalyse
Bruke arbeidstidsavtalen maksimalt til utviklingsarbeid
Bruke aksjonslæring for å få læringa helt ut i klasserommet
Tydelig formidling av forventninger ut mot lærerne. Strutkur på prosess.
Gi lærerne tid og rom
Følge opp og etterspørre
Rydde tid til samarbeid
Gi konkrete arbeidsoppgaver med klare forventninger
Legge til rette for tid til refleksjon i felleskap
Velge få satsningsområder
Tydelighet fra skoleleder på at det skal skje endring i klasserommene
Prosesser i plenum, bruke fellestid, skape felles kultur og symboler for satsningen
Stille krav til forberedelser for alle parter, og møter med personalet
Sette realistiske og tydelige mål for implementeringen og satsningen
Tydelig ledelse
Etablere ressursgruppe innad i organisasjonen
Vektlegge gode prosesser, i forkant, under og etter satsningen
Bruke ståstedsanalysen som verktøy for å utvikle felles mål sammen med ansatte
Bruke SWOT-analysen for å få frem styrker og svakheter
Lage årshjul for utviklingsarbeidet
Handlinger skoleleder - Flesland
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Skolevandring
Systematisk evaluering
Langsiktig plan
Konkret bestilling til UH
Sette konkrete mål som vil skape positiv endring
Nettverk
Skape tid og rom
Omsette teori til praksis
Være utviklingsorientert og ha eierskap
Følge opp lærerne i klasserommet
Legget til rette for erfaringsdeling
Bruke en metodikk for å få læring mest mulig ut i klasserommet
Kjøre prosesser i eget kollegiet for å bli enige om felles mål/satsing – eierskap er viktig
Forankre i planverk og sette av tid
Stå fast ved satsinga over tid, prioritere og holde fast slik at det blir en del av kulturen
Lede skolebasert kompetanseutvikling
Forankre mål på skolen
Bruke ulike verktøy i utviklingsarbeidet
Jobbe i prosess, være langsiktige og forankre i plangruppa
Skape tid til kollektiv refleksjon og erfaringsdeling
Sette må i fellesskap for å skape eierforhold
Skape sammenheng og helhet i utviklingsarbeidet, etterspørre og støtte
Bruke aksjonslæring for å få størst mulig effekt i klasserommet
Legge konkret plan for bruk av fellestid for skoleåret
Lage konkret plan for samarbeidet med UH (plan for treffpunkter og arbeid i mellom)
Lage plan for erfaringsdeling mellom lærerne på fag og trinn
Avklare reelt ståsted
Prioritere satsningsområdet over tid – inn i planverk
Skolebasert utviklingsarbeid – ikke et prosjekt
Finne satsningsområde og mål sammen med lærerne
Tillitsvalgt tas med på kurs og involveres i hele prosessen
Handlinger skoleeier - Flesland
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Informert om hva som foregår på skolene
Stille midler til disposisjon
Organisere erfaringsutvekslingen fra politikere til skole
Lage overordnet felles målsetting
Vise engasjement
Ha tillit til rektors prioriteringer
Klargjøre ståsted
Prioritere satsningsområdet over tid. Få områder.
Være aktiv og avklare rammefaktorer
Skolebesøk og skolevandring
Være realistisk i hvilke utviklingsprosjekter som settes i gang – følge opp
Organisere nettverk på tvers av kommuner
Stille krav, og forventninger, skape rammer og handlingsrom
Være synlig. Dialogmøte skoleeier og den enkelte skole.
Gi gode innspill til skolebasert kompetanseutvikling
Delta aktivt i lokalt og regionalt samarbeid
Etterspørre skolelederne i deres utviklingsarbeid og vise interesse
Være orientert om behovet for satsninga, mål og etter hvert resultater
Følge opp ressurstilgangen i budsjettene
Holde fast ved satsninga, sette av tid og ressurser
Forankre satsninga politisk
Støtte og delta
Forankre i hele organisasjonen
Utvikle felles mål
Forankre i eksisterende utviklingsarbeid
Pådriver
Være i tett dialog med oppvekstutvalg
Gjennomføre systematisk evaluering/kvalitetsvurdering
Avpasse støtte og krav
Koordinere bruken av ressurslærere og utviklingsveiledere slik at de skaper glød og gnist ute på skolene
Avklare den politiske skoleeierrollen i kommunen

similar documents