Espen winther otta

Report
HVORDAN KAN
UNGDOMMER KOMME
FRA EN UØNSKET
TILSTAND TIL EN
ØNSKET OG
RESSURSFULL TILSTAND?
SEMINAR OTTA
Prosessen i veiledning av ungdommer
Intervenering
Ungdommens
nåværende
Tilstand: uønsket
betydning/effekt
Prosessen
INFORMASJON
Ressurser/hindringer
TAXI
Målet til
ungdommen:
ønsket tilstand
betydning/effekt
ALLE TRENGER Å SE PÅ SIN EGEN
FORM/VÆREMÅTE I MØTE MED
UNGDOMMENE...
• ”At man når det i sannhet skal lykkes en å føre et
menneske hen til et bestemt sted, først og fremst
må passe på å finne ham der hvor han er, og
begynne der.
• Dette er hemmeligheden i all hjelpekunst.
• Søren Kierkegaard 1859
”KOMMUNIKASJONEN DIN ER ALDRI
BEDRE ENN DEN RESPONSEN DU FÅR”
”LIVET ER IKKE SOM DET BURDE VÆRE. DET ER SOM
DET ER. DET ER MÅTEN VI TAR I MOT DET SOM
KOMMER SOM GJØR FORSKJELLEN.” VIRGINIA SATIR
”KARTET/DEN INDRE STRUKTUREN
PASSER IKKE TIL TERRENGET………?”
HVORFOR SKAL VI JOBBE MED
UNGDOMMENE SOM «DROPPER» UT?
HVORFOR JOBBER DU MED DISSE
UNGDOMMENE?
START SETNINGEN MED – FORDI JEG …..
SVARET DITT PÅ HVORFOR DU VIL JOBBE MED DISSE
UNGDOMMENE FORTELLER MYE OM HVORDAN DU
UBEVISST, KOMMER TIL Å MØTE ELLER ALLEREDE
JOBBER MED DEM FRA DITT NIVÅ.
HVA KJENNETEGNER UNGDOM SOM
DROPPER UT OG HVEM AV DEM TRENGER
VI Å BEKYMRE OSS FOR?
MIN DEFINISJON PÅ DROPOUT
• «Ungdom som står fast og ikke har strategier selv for
å komme seg videre i utdanning eller arbeid = de
har lite kontakt med ressursene sine.»
UNGDOMMENE KAN FORDELES PÅ ULIKE NIVÅER
I FORHOLD TIL DET Å DROPPE UT.
1. De som har valgt feil linje 1. 2. 3 ganger
2. De som har bestått vg 1. og vg 2, men ikke fått
lærlingplass
3. De som har hatt mange praksisplasser, ulike kurser,
men ikke får fast jobb
4. De som mangler et fag (matematikk f.eks)
5. De som ikke vet hva de vil og som kanskje er litt
eventyrlystne
6. De som har begynt med kriminalitet og rus
7. De som har helseproblemer fysisk eller psykisk
8. De som har blitt brukere på NAV
9. De som …………………..?
HVEM AV DISSE ”UNGDOMMENE”
TRENGER VI Å BEKYMRE OSS FOR?
DE SOM HAR ”DROPPET UT” LENGE
FØR VG.SKOLE
HVA ER FELLESNEVNEREN?
• Familie:
• - Vold/rus
• - Skilsmisser/Støy
• - Svake rollemodeller
• - Psykisk helse
• Traumer
Omsorgssvikt
• Skole
• Stat\Kommune
• Familie
• Endret
familiestruktur
• Skolemiljø
• Vennekrets
• Stammekultur
Nettverk
Helsemessige
utfordringer
Manglende
kompetanse
• Fysiske/psykiske
• Diagnoser ADHD
• Syndromer –
Asberger …..
• Avhengighet Rus
• Ernæring
• Døgnrytme
• Mobbing
• Fag
kompetanse
• Sosial
kompetanse
• Sosio/kulturell
kompetanse
UNGDOMMENE ER UFLEKSIBLE OG LITE
I KONTAKT MED RESSURSENE SINE
CASE 1
• Minoritetsspråklig gutt i 10 klasse.
• Utfordrer skolemiljøet og nærmiljøet
• Har ingen 1 – 1 relasjon med noen voksne på skolen, klarer ikke å
samarbeide eller innordne seg strukturen
• skaper utrygghet og er grov når han truer
• Kommer og går som han vil
• Fikk tilbud om spesialskole, men fikk foreldrene til å trekke seg fra
signering i løpet av sommerferien
• Har allerede startet med grov kriminalitet
• Foreldre har null kontroll. De sliter med store krigstraumer og
mangelfull integrering
• De er 4 søsken og nå venter mor på et barn til
• Barnevern er på saken, vet ikke helt hva de skal gjøre – de har ikke
feltarbeidere
• Politiet i samarbeid med skolen har sendt mange
bekymringsmeldinger til barnevernet – ingenting skjer
• Utestengt fra fotballen pga. vold mot en frivillig voksen
• Det er mange møter rundt gutten hvor skole, barnevern, politi, PPT,
Helsesøster deltar, men det skjer ingenting og tiden går
• Han vil garantert droppe ut i fra vg.skole
• Hva bør skje?
6. Hva er større enn
deg?
5. Hvem er du – din
rolle?
4. Hvorfor gjør du ……
- motivasjon?
3. Hvordan gjør du
det?
2. Hva gjør du
- handling?
1. Hvor, når og
hva trenger du
..?
6. Spiritualitet –
Visjon
De seks nevrologiske
nivåene for bevissthet og
forandring!
5. Identitet
4. Verdier – tro –
overbevisninger
3. Evner – ferdigheter –
strategier
2. Atferd
1. Omgivelser - miljø
Forandring på et høyere nivå skaper som regel forandringer i
de lavere nivåene. Vi kan ikke forvente det motsatte.
Motivasjon
- reaksjon
”OM DU TROR
DU KAN, ELLER
OM DU TROR DU
IKKE KAN, VIL
DU HA RETT I
BEGGE
TILFELLENE:”
HENRY FORD
HVORFOR ER VI
FORSKJELLIGE?
KART over verden – vår indre struktur
Hvordan vi strukturerer og opplever virkeligheten
forskjellig.
FILTRE:
Sansebetoninger
Minner/erindringer
Kultur
Overbevisninger
Beslutninger/Valg
Metaprogrammer
TILSTAND
Tanker
Følelser
Kropp
FILTER
Ubevisst/bevisst :
- Utelater
- Forvrenger
- Generaliserer
Informasjon fra:
- Ytre verden
- Begivenheter
- Opplevelser
SANSER
Atferd/Kommunikasjon/Reaksjon
METAPROGRAMMER/PERSONLIGHETSTRUKTURER (CA.60 STK)
DE FORMER VÅRE PERSONLIGHETSTREKK FRA VI ER FØDT
•
I 10 . . . . . . . . . 0 . . . . . . . . . 10 I
• Abstrakt 10 . . . . . . . .X . 0 . . . . . . . . . 10 konkret
• Interesseområder: - X mennesker – steder – aktiviteter – informasjon – X
ting
• Selv refererende 10 . X. . . . . . . . 0 . . . . . . . . 10 ytre refererende
• Langsiktig Through time 10 . . . . . . . . . . 0 X. . . . . . . . . .10 Kortsiktig In time
• Utadvendt 10 . . . . . . . . X. .0 . . . . . . . . . . 10 Innadvendt
• Aktiv 10 . . X. . . . . . . . . Reflektiv . . . . . . . . . . . . 10 Passiv
• Uavhengig/selvstendig 10 . .X . . . . . . . . Nærhet . . . . . . . . . . 10 Team
• Mulighet 10 . .X . . . . . . . . Nåtid . . . . . . . . . . . . . . 10 Prosedyrer
KART over verden – vår indre struktur
Hvordan vi strukturerer og opplever virkeligheten
forskjellig.
FILTER:
- Utelater
- Forvrenger
- Generaliserer
Informasjon fra:
- Ytre verden
- Begivenheter
- Opplevelser
SANSER
GESTALTVEILEDNING OG
KONTAKTSIRKELEN
• I Gestalt handler det om
forgrunn og bakgrunn
• Hva er det som skjer i feltet
mellom veileder og
ungdommen
• Veileder samler inn
Informasjon
• Tre soner – yttersonen,
innersonen og mellomsonen
• Veileder setter seg selv i
parentes(Utforsker den
informasjonen som kommer
eller ikke kommer)
2. TYDELIG FIGUR:
Veileder sorterer og
utfordrer den
informasjonen
han/hun får
3. Motivasjon:
Veileder «tygger
på» og forsterker
figuren sammen
med ungdommen
KONTAKTSIRKELEN
1. FORKONTAKT:
Veileder utforsker
feltet og har som
mål å skaffe seg
informasjon
4. Handling:
Når figuren er
tydelig nok kan
vi gå til handling
å ansvarliggjøre
ungdommen
helt konkret
5.
Avslutning/exit
CASE 2
• NAV Tiltak - Dropout (varighet 12 uker)
• 15 ungdommer fra 18 – 25 år
• Formålet med tiltaket er å sørge for at ungdom som har avbrutt
skolegang eller på annen måte ikke er deltakende i skole/jobb,
returnerer til utdanning eller kommer i arbeid.
• Det viser seg at alle har traumer og vonde hendelser som har gjort
noe med dem
• Alle har lite ressurser og nettverk rundt seg
• Etter 14 dager begynner tiltaksansvarlige å få mer og mer informasjon
og det er mange skjeve og ufleksible strukturer i gruppa
• NAV vil ha de ut i arbeid eller i utdanning, men kanskje er det for tidlig
• Kanskje trenger de noe som går på «Hele mennesket» først, men
målet er jo……
• Du forstår etter hvert som du arbeider med dem at det ikke er tilfeldig
at de er på dette dropout tiltaket
• Du skal ha individuell karriereveiledning med alle –hvordan gjør du
det?
”DET SOM MÅ TIL FOR AT EN PERSON SKAL FORANDRE SEG, ER
AT VEDKOMMENDE FORANDRER SIN OPPFATNING AV SEG
SELV (IDENTITET).”
(ABRAHAM MASLOW )
N.Ø.G.L.E – NLP = AVKLARING OG
KARTLEGGINGSVERKTØY
HENSIKTEN ER Å KOMME FRA EN UØNSKET TILSTAND
TIL EN ØNSKET OG RESSURSFULL TILSTAND
N. = NÅVÆRENDE TILSTAND:
DET FØRSTE SOM MÅ GJØRES ER Å AVDEKKE
DEN NÅVÆRENDE PROBLEMSITUASJONEN.
• Hva er problemet?
• Hva er din aktuelle
situasjon?
• Hent inn mye
informasjon i
forkontakt.
• Hva er det som er
positivt med å ha det
som du har det nå?
Ø. = ØNSKET TILSTAND – KONKRET MÅL OG NOE DU KAN BEVISE:
HJELP VEDKOMMENDE Å FORMULERE FOR SEG SELV HVA SOM ER
ØNSKET, I STEDET FOR DEN NÅVÆRENDE UØNSKEDE TILSTAND.
• Hva er det du ønsker å
oppnå – konkret mål?
• Hva ønsker du deg i stedet?
• Hva vil du konkret tenke,
føle, gjøre, tro på osv?
• Hvordan vet du om målet er
nådd, hvis du hadde fått
ønsket ditt oppfylt?
• Hva skal du se, høre og føle
som forteller deg at du har
oppnådd det du gjerne vil?
• Hvordan vil dine omgivelser
kunne vite at du har nådd
ditt mål?
KONTROLL – ANSVARLIGGJØRING – TID OG
STED
• Er det du vil oppnå noe
du selv har innflytelse på?
• Hva kan du gjøre for å
komme i gang?
• Når du har nådd målet
ditt, hvordan kan du da
ta vare på det du har
oppnådd?
• Er det noe eller noen som
kan forhindre deg i å nå
målet ditt?
• Hvor, når og i forhold til
hvem ønsker du å nå
målet ditt?
G. = GRUNNEN TIL AT DEN NÅVÆRENDE TILSTAND ENNÅ
IKKE ER OPPNÅDD:
DET INDRE KART OVER VIRKELIGHETEN MÅ JUSTERES –
HANS/HENNES EVNER OG FERDIGHETER, FØLELSER OG
HANDLINGER ER ET RESULTAT AV HANS/HENNES MODELL AV
VERDEN. DET ER VIKTIG Å KJENNE UNGDOMMENS
SELVBEGRENSENDE OVERBEVISNINGER OG OPPFATNINGER AV
DET SOM STOPPER HAM/HENNE.
• Hva hindrer deg i å
oppnå det du gjerne vil?
• Finnes hindringer i dine
omgivelser, din atferd,
dine evner og
ferdigheter, dine
overbevisninger og tro
eller i din
identitetsfølelse?
L. = LIKEVEKTSSKAPENDE RESSURSER:
VED Å ”REFRAME” DE BEGRENSENDE
OVERBEVISNINGENE ELLER GI UNGDOMMENE NYE
LØSNINGSFORSLAG HJELPER VI ELEVEN TIL ET
NYTT OG MER RESSURSFYLT ”INDRE KART” SOM
KAN FØRE TIL EN ØNSKET TILSTAND.
• Hvilke ressurser
kunne du ta i bruk,
for å overvinne
hindringene og nå
ditt mål?
E = EFFEKTEN AV Å OPPNÅ DEN ØNSKEDE TILSTAND – ØKOLOGI
DET VIL ALLTID VÆRE EN POSITIV ELLER NEGATIV EFFEKT AV AT VI
UTVIKLER OSS, SOM GIR NOEN KONSEKVENSER. OG NOEN GANGER
KAN VI MISTE ”FORDELER” VI HADDE SÅ LENGE VI EIDE PROBLEMET.
MENS ANDRE GANGER KAN DET GI POSITIVE EFFEKTER VI ALDRI
HADDE TENKT PÅ.
• Hva vil den positive effekten
være av at du når ditt mål?
• Er det noen negative
konsekvenser for deg selv
eller andre?
• Kan du miste noe ved å
oppnå ditt mål?
• Er oppnåelsen av målet i
overensstemmelse med
hvem du er eller gjerne vil
være?
Atferdskorrigering
ORKER IKKE
Å VÆRE TILSTEDE
”INNOVER”
I KONTAKT FLYTSONE
ORKER IKKE
Å VÆRE TILSTEDE
”UTOVER”
Innagering eller utagering betyr – Hallo…. Jeg har det
ikke bra!!!!
Endrer kontekst for å oppnå kontakt
Prøver å møte
ungdommen der
han/hun er!
Skole
Institusjon
Familie
Eget
spesial
tilpasse
t
oppleg
g
3. Integrering til
samfunnet i form
av skole og arbeid
2. Gruppesamspill – læring og
samarbeid
1. Minimum samspill og kontakt 1 -1
J. ELSKER Å HOLDE PÅ MED MUSIKK, BAND, LYD, LYS, SCENE –
HAR EGET STUDIO PÅ GÅRDEN – MEN FORESATTE SIER AT HAN
MÅ GJØRE NOE ORDENTLIG - SOM Å BLI SNEKKER F.EKS
• NY GIV UNGDOMSSKOLEN
• VG1 BYGGFAG – DROPPER UT
• JOBB I BAKERI (fikk tilbud om lærlingkontrakt) –
DROPPER UT
• PRAKSISJOBB BARNEHAGE – KANSKJE BUA ..?
• VG1 HELSE OG SOSIAL – DROPPER UT
• FOLKEHØYSKOLE LYD OG BILDE – YES – endelig blir
jeg sett og anerkjent

similar documents