Presentasjon

Report
Veid og funnet for tung
Barn med overvekt og fedme
Bernevekstundersøkelsen FHI
De siste tallene
Iso-KMI>30
Iso-KMI>25
3. trinn
Barnevekstundersøkelsen 2013
Hva kjennetegner 8-åringer med overvekt?




Høy fødselsvekt
Hurtig vekst første 9
levemåneder
Høy KMI ved 2 år
Fedme – mer markerte
endringer
Kjønnsforskjeller 3. trinn





18 % av jentene
14 % av guttene
Hver 6. tredjeklassing
Forskjellen mellom kjønn er stabil
Eldre barn – større andel gutter fedme
Geografi – 3. trinn 2012

Norge
Sør-Øst
Vest
Midt
Nord

1,5 – 2 ganger høyere forekomst i små kommuner




15,8 %overvekt eller fedme
15,4 %
16,2 %
15,1 %
18,3 %
Sosiale helseforskjeller – iso KMI>25




Oslo vest 2005:
Oslo øst 2005:
15-19% av barn 8-12 år
26-29% av barn 8-12 år (Vilmas 2005)
Skilte foreldre:
50% flere av 8-årigene (Biehl 2014)
Mor lav utdanning: 30% flere 8-åringer vs høy (FHI 2014)
Mors utdanning og bygd/by – 8 år
Biehl et al. BMC Public Health 2013
Alder

Andelen med fedme øker med alder

(Ung Hunt 2006-2008)
20% av jentene ungdomstrinnet
22% av guttene ungdomstrinnet
25% av jentene videregående
27% av guttene videregående
Fedmevendepunkt
”Tracking”
En tung barndom varer ofte hele livet…
Fedme ved skolestart: 50 % fedme som voksne
Når skal vi starte med tiltak?
Tracking of eating patterns and
overweight - a follow-up study of
Norwegian schoolchildren from middle
childhood to early adolescence



Telemark. 4. og 7. klasse
Komplett datasett 427
elever
Kun kartlegging, ikke
intervensjon




80 % beholdt normal vekt
5 % fra overvekt/fedme til
normal vekt
5 % fra normal vekt til
overvekt/fedme
10 % fortsatt
overvekt/fedme
Oellingrath et al. Nutrition Journal 2011 10:106
Kristiansand 2011

5 år:
94 barn iso-KMI 25-30 (9%)
21 barn iso-KMI > 30 (2%)

3. kl:
118 barn iso-KMI 25-30 (13,3%)
27 barn iso-KMI > 30 (3%)

8. kl:
98 barn iso-KMI 25-30 (12,8%)
12 barn iso-KMI 30-35 (1,4%)
3 barn iso-KMI > 35 (0,4%)
Utfordringsbildet - Kristiansand

1200 barn i grunnskolen skal tilbys tiltak

Samarbeid mellom helsestasjon og legene
Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten
Kapasitet og kompetanse
Følsomt tema, ofte flere familiemedlemmer
Virker det vi gjør?




Hva gjør vi?






Hva gjør kommunen når barnet er veid og funnet for
tungt?
Følger vi veilederen?
Er det mulig å følge veilederen?
Hvor mange har IP?
Hvem samarbeider?
Hvem koordinerer?
Prosjekt Friskus - ”Hyllevarekomponenter”









Nærmiljø – lokalt idrettslag/aktivitetsarena
Helsesøster
Fysioterapeuter/lokale aktivitetsledere
Kosthold, søvn, struktur i familien
Fokus på familien, ikke bare barnet
Veiledningssamtaler for foreldre
Lekpreget fysisk aktivitet
Pilot Kristiansand
2 masteroppgaver
Promoting health in
Healthy Living Centers
– does it work, how does it work,
and why?
Følgeforskning ved frisklivssentraler
Forskergruppen







Universitetet i Bergen: Eivind Meland, Thomas
Mildestvedt, Eirik Abildsnes
Universitetet i Agder: Tonje Holte Stea, Sveinung
Berntsen, Nina Øverby, Tommy Haugen
Helse Bergen: Gro B. Samdal
Rochester University NY: Geoffrey Williams
Medisinstudenter UiB
Masterstudenter folkehelse UiA
Forskningsinteresserte ved Frisklivssentralene
Deltakende kommuner









Bergen
Fjell, Sund, Øygarden, Askøy
Kristiansand, Søgne,Vennesla
Klepp, Time, Gjesdal
Stavanger
Sandnes
Sola
Samlet befolkningsgrunnlag >670.000
LHL, Diabetesforbundet, Kreftforeningen
Kartlegge










Iso-KMI
Kosthold, måltidsvaner
Fysisk aktivitet
Motoriske ferdigheter
Selvopplevd helse
Motivasjon
Opplevd autonomistøtte
Mestringsforventning
Søvn
Demografiske data




Spørreskjema
Intervjuer
Aktivitetsmåling
Enkle tester
Aktivitetsmåler
Design
Inklusjonskriterier





Iso-KMI>25
Alder 6-10 år
Foresatte er deltakende
Kan fungere i gruppe
Ikke alvorlig grunnlidelse
eller funksjonshemning
Rekruttering



Screening helsesøster
Skolestart og 3. trinn
Koordinator ved
frisklivssentral
Design
Intervensjon




Kartlegging med
tilbakemelding
Veiledningssamtaler
Kostholdsfokus
Deltakelse i
aktivitetsgrupper
Kontrollgruppe



Bydeler eller kommuner
som ikke har startet tiltak
men som planlegger å
starte tiltak
Kontrollgruppene så like
intervensjonsgruppene
som mulig
Identisk tilbud til
kontrollgruppene senere
Tidslinje barne- og familiestudie
Start
6 måneder
Kartlegging
Pre-test*
Intervensjon
Post-test 1*
Kartlegging
Pre-test
Kontroll
12 måneder
Post-test 2*
18 måneder
30 måneder
Oppfølging intervensjonsgruppe
Post-test 4*
Intervensjon
Pretest 1*
24 måneder
Oppfølging kontrollgruppe
Post-test 3*
Post-test 5*
Aktuelle problemstillinger





Hvem er barna med overvekt og familiene deres?
Fører intervensjonen til endringer i mestring og
selvbestemmelse?
Fører intervensjonen til varige endringer i barnets eller
familiens kosthold og aktivitetsmønster?
Hvordan opplever familiene situasjonen og intervensjonen
og oppfølging ved frisklivssentralen?
Fører intervensjonen fram til en stabilisering av barnets
vekt, varer dette over tid?
Hvem eier problemet?








Mange foreldre takker nei
Mange helsesøstre vegrer seg for å ta opp
problemstillingen
Foreldre opplever seg og barna som sårbare
Inkluderer ofte ikke barna i problemet
Nyttig med visualisering med vektkurver
Mange foreldre egne erfaringer med overvekt
Støtte fra profesjonelle
Besteforeldre som sabotører
Toftemo et al Family Practice 2013
Habitus og feltteori
Praksisformelen:
[(kapital) (habitus)] + felt = praksis
(Bourdieu DIS 1984:101)
Kapital








Verdier
Tilganger
Ressurser
Kultur
Utdanning
Økonomi
Symboler
Sosial
Habitus

Varige, ervervede leveregler
som styrer



Persepsjon
Tanker
Handlinger
Bourdieu 1999
Felt







Autonomt mikrokosmos
Spilleregler
Nettverk av sosiale
relasjoner
Ulike posisjoner kjemper
innbyrdes
Feltets grenser dynamiske
Egne hierarkier
Her: Fedmefremmende
omgivelser
Livsstil og identitet
Ansvar

Hvem har ansvar for problemet?



Samfunnet? Foreldre? Helsetjenesten?
Ansvarsfordeling
Når er barnet selv ansvarlig?

similar documents