Ta Faget Tilbake

Report
Helsetjenesteaksjonen hva står vi
for?
Egil Hagen, Nefrolog, Sørlandet Sykehus Arendal
Helsetjenesteaksjonen
• Helsetjenesteaksjonen – mennesket først
• Helsetjenesteaksjonen er partipolitisk nøytral og uavhengig. Den
koordineres av leger, sykepleiere, andre helsearbeidere, pasienter og
pårørende. Det er ingen medlemsorganisasjon og er fortsatt i støpeskjeen
• Helsetjenesteaksjonen mener:
• Helsefagenes tradisjonelle verdigrunnlag må gjenreises som basis for
organiseringen av helsetjenestene
• Politikerne må ta ansvar for å definere rammebetingelser for
helsetjenesten
• Lagene av byråkrati mellom politikerne og helsearbeiderne må slankes
radikalt
Bakgrunn
• Mange års opphopet misnøye med hvordan Helsevesenet i Norge styres
• New Public Management (NPE)
• Den bedriftsøkonomiske tankegang har fortrengt tidligere grunnverdier
som omsorg og faglighet
• Pasienten har blitt en vare
• Helsepersonell har blitt ”fabrikkarbeidere”
• Endringsprosesser iverksettes høyt opp i byråkratiet ofte uten faglig
fundament og tvinges nedover i organisasjonen med krav til lojalitet.
• Faglig begrunnede protester blir ignorert
• Foretakene er i praksis utenfor politisk styring
• Dårlige ledere er svært vanskelig å bli kvitt
• mm
Helsetjenesteaksjoen
• Initiativ inspirert av fastlegeaksjonen
• Kronikk i Tidsskriftet med påfølgende medieoppslag mars 2013
• Etablering av nettside www.helsetjenesteaksjonen.no og utvidelse av
aksjonsgruppen, inkludering av andre yrkesgrupper og pasienter, ca 20
personer
• Etablering av et ”råd” på ca 40 personer (ennå ikke ferdig)
• E-post liste som alle interesserte kan melde seg på (Aja) og fritt bidra med
innlegg
Hovedmål
• Endre styringsideologien i Norsk Helsevesen
• Påpeke urimeligheten av det eksiterende system med spesiell vekt på
sykehusstrukturen og samhandlingsreformen
• Sette omsorg for enkeltmennesket og faget i sentrum
Hvordan jobber vi
• Direkte kontakt med de politiske partiene
• 3 varslerbrev til det norske publisert i ulike medier
• Diskusjoner og informasjon via e-postlister, sosiale medier og nettside
• Arrangere møter og seminarer, Frykkulturseminar i Oslo 4%9 og
punktdemonstrasjon i Oslo 7/9
• Diverse artikler, kronikker, avisinnlegg
• Deltagelse i møter og helsepolitiske diskusjoner
• Innsamling av pasienthistorier
Konkrete endringsforslag
(ref: kronikk i Tidsskriftet Mars 2013)
•
1. Avskaffe sykehusstyrene i sin nåværende form. «Profesjonelle styrer», bestående hovedsakelig av personer uten helsefaglig bakgrunn, er ikke det
rette organet for å fatte viktige beslutninger i en så komplisert virksomhet som et sykehus. Dagens styrer tjener i for stor grad bare som et alibi for administrasjonens beslutninger. I sin
nåværende form bidrar ikke styrene positivt til sykehusdriften. Beslutningene i sykehusene må fattes i organisasjonen, godt forankret i fagmiljøene.
•
2. Avskaffe "tverrgående" avdelinger som ikke er forankret i fagmiljøene. Sykehusavdelinger spredd på ulike geografiske steder har i
stor grad bidratt til å fjerne eller fremmedgjøre avdelingslederne og fratatt dem naturlig autoritet. Dette kan reverseres raskt. Alle sykehus må ha lokal stedlig ledelse.
•
3. Avskaffe de regionale helseforetakene (RHFene). RHFene representerer et unødvendig sjikt mellom de politisk ansvarlige (Helse- og
omsorgsdepartementet) og det utøvende ledd (sykehusene). En sykehusavdeling i Helsedepartementet er ingen garanti for at ting blir bedre, men opprettholdelse av RHFene vil være en
barriere mot grunnleggende forbedringer. Sykehusavdelingen må ha kompetanse om alle regioner, og være i tett dialog med sykehusdirektørene.
•
4. Slutte å bruke innsatsstyrt finansiering (ISF) for fordeling internt i sykehusene. ISF-systemet for sykehusfinansiering har svært
uheldige konsekvenser og bør på lengre sikt erstattes av et system som i mindre grad legger opp til kortsiktige strategiske overlegninger til skade for fellesskapet og enkeltmennesker. På
kort sikt kan man oppnå betydelig gevinst ved å forby bruk av ISF til budsjettfordeling internt i sykehusene. Dette har ISF-systemet heller aldri vært ment for, men en endring av dagens
inngrodde praksis vil kreve at sentrale politikere griper inn (33).
•
5. Forby fakturering innen den offentlige helsetjenesten. I dag ser vi fakturering mellom avdelinger i samme sykehus, offentlige sykehus imellom,
og mellom sykehusene og kommunene. Slikt fremmer ikke samarbeid til pasientenes beste, men fører til byråkrativekst og strategisk posisjonering for å få "pasienten ut av mitt budsjett
og inn i ditt". Disse ordningene kan avskaffes raskt, men heller ikke her vil initiativet komme fra sykehusene selv. Sentrale tiltak er nødvendige.
•
6. Slanke Sosial- og helsedepartementet og Helsedirektoratet. Dette får effekt på to plan. For det første frigjør det ressurser i seg selv.
Dessuten tenderer byråkrati på ett nivå til å forsterke byråkrati på et annet: Den sentrale helseforvaltningen produserer regler, rapporteringskrav og tungrodde administrative ordninger
som sykehus og kommuner må bygge opp sine byråkratier for å imøtekomme. Å stanse veksten krever resolutte grep, som naturligvis vil møtes med motstand av byråkratiet selv. I første
omgang kan man iverksette ansettelsesstopp i departement og direktorat. Slike tiltak brukes regelmessig overfor behandlende profesjoner i helsetjenesten. Det er et paradoks at det
tilsynelatende fremstår som mer utenkelig å iverksette dem overfor personellgrupper uten behandlingsansvar.
•
7. Slanke sykehusenes eget byråkrati. Helsepersonellet opplever at mye tid som skulle vært brukt til pasientbehandling, blir stjålet til fordel for møter,
rapportering, sekretærarbeid mm. Såkalte «effektiviseringstiltak» som innføring av talegjenkjenning og reduksjon av støttepersonell, har dessverre virket mot sin hensikt. Vi krever en
netto reduksjon i antall administrativt ansatte i sykehusene, men funksjoner som direkte understøtter det pasientrettede arbeidet (f.eks. postsekretærer) må skjermes.
•
8. Skille mellom investeringer og drift. Det er meningsløst at nødvendig vedlikehold av sykehusenes bygninger skal finansieres ved å redusere
pasientbehandlingen. Vedlikehold og nybygg må dekkes over statsbudsjettet med bevilgninger som ikke konkurrerer med den daglige driften. Bygningsmassen skal holde nasjonal
forsvarlig standard over hele landet, og kan ikke bli gjenstand for evig svarteperspill der behandlingstilbudet til pasienter blir salderingspost.
Endringer i helsetjenesten må være forankret i reelle behov på
grunnplanet og ikke mer eller mindre fikse idéer fra statsråder og andre maktpersoner.
9. Ingen ytterligere sentralt drevne skrivebordsreformer i helsevesenet.
•
10. Bare gjennom å vise tillit til grunnplanet kan helsetjenestens ledere selv gjøre seg verdige vår tillit. Dagens
system er preget av mistillit. De stadige kravene om styring og kontroll er uttrykk for mistillit mot helsepersonellet. Men dermed oppstår også mistillit mot ledelsen, som mister legitimitet
blant dem de skal lede. Til syvende og sist forvitrer pasientenes tillit til helsetjenesten – en forutsetning for vårt virke. Helsetjenestens ledere bærer ansvaret for å gjenskape de tillitsfulle
relasjonene som vårt arbeid må hvile på.
10 helsepolitiske spørsmål
•
1. Pasientbehandling
Hvordan vil (partiets navn) sørge for at pasienter og pårørende blir bedre ivaretatt i kommende
stortingsperiode?
Partiene svarer: Rødt vil gi helsepersonellet økt tillit og mer tid til pasientbehandling ved å fjerne unødvendig resultat- og
målstyring og derved byråkrati. SV vil øke kapasiteten både i sykehjemmene og på sykehusene. Ap lanserer fire hovedmål, ti
virkemidler og en rekke iverksatte og planlagte tiltak for å styrke kvaliteten i behandlingen. Senterpartiet vil ha et særlig
fokus på psykiatri, rus og rehabilitering, både i spesialisthelsetjenesten og kommunene. De Grønne mener at helsepolitikken
må legge større vekt å fremme god helse og å forebygge helseskade. Venstre vi l redusere unødvendig byråkrati, har foreslått
at forberedelsen til dette gjøres av en uavhengig kommisjon, og mener at Helsetjenesteaksjonen illustrerer at det i noen
grad er en tillitskrise under oppseiling i Helse-Norge. KrF vil ha en verdimobilisering i helsetjenesten og igjen sette pasienten
i sentrum. Høyre vil innføre fritt behandlingsvalg for å gi pasienter med rett til behandling muligheten til å få rask behandling
gjennom å få velge mellom både offentlige og private aktører, og at pårørende skal ha en sterkere rolle i helsevesenet.
Fremskrittspartiet vil i pleietrengende eldre en lovfestet rett til sykehjemsplass, og en omsorgslønnsordning for hele landet,
slik at pleietrengende også kan velge en av sine nærmeste til å utføre tjenestene.
2. Fryktkultur
Hva vil (partiets navn) gjøre for å sikre at helsearbeidere tør å stå fram med kritiske synspunkter, og at disse blir hørt og
får betydning?
Partiene svarer: Alle partier er enige om at varslervernet for helsearbeidere må styrkes. Venstre vil lovfeste retten til
anonym varsling av ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen etter modell fra Sverige. Sv mener at mer lokal
ledelse, med mulighet for direkte dialog mellom de ansatte og deres sjefer, vil bedre varslervernet. De mest konkrete grep
for å sikre varslervernet foreslås av Rødt, som blant annet vil styrke fagforeningenes og verneombudets rolle, og at regler og
påbud med lojalitetsplikt oppover i systemet erstattes med krav til lojalitet med pasienten og kvaliteten på behandlinger
•
3. Mål- og resultatstyring
Hvordan vil (partiets navn) sikre at rapporteringssystemene fører til kvalitetsforbedring av
helsetjenestene, uten unødvendig spill av tid og resurser?
Partiene svarer: Det synes å være allmenn enighet mellompartiene om at rapportering og
dokumentasjonskrav til helsearbeidere må reduseres, at helsearbeidere må få bedre anledning til å utøve
individuelle vurderinger, og tid frigjøres i møtene mellom pasienter og behandlere. Mange partier mener
man bør bevege seg bort fra enkle kvantitative mål for styring av virksomhetene og over til bredere
kvalitative mål. Høyre mener det må utvikles et nasjonalt system for dokumentasjon og synliggjøring av
kvalitet, læring og kvalitetsforbedring. Arbeiderpartiet har igangsatt et trepartssamarbeid som ser
nærmere på rapportering i helsetjenesten. Det synes å være en allmennoppfatning at smarte IKT-løsninger
vil kunne bidra til nyttig rapportering og kontroll, med mindre sløsing av helsepersonellets ressurser.
•
4. Samhandlingsreformen
Ønsker (partiets navn) å videreføre samhandlingsreformen? Hvordan vil dere i så fall sikre at kvaliteten på
utredning, diagnostisering og behandling holder mål i alle kommuner?
Partiene svarer: Ingen av partiene bestrider Samhandlingsreformens overordnede mål, men flere av
partiene er skeptiske til det raske gjennomføringstempoet, og flere av virkemidlene. Rødt ønsker å avvikle
Samhandlingsreformen samtidig med at Helsforetaksmodellen avvikles. Partiene gir forskjellige
vurderinger om hva som må til for å sikre kvaliteten i førstelinjetjenestene, og hva som må til for å sikre
gode pasientforløp.
•
5. Kommunal medfinansiering
Et av samhandlingsreformens virkemidler er at kommunene skal finansiere deler av innbyggernes
sykehusopphold.
Hva mener (partiets navn) at denne ordningen betyr for å gi bedre og billigere helse- og
omsorgstjenester?
Partiene svarer: Ap, Sv og Sp mener kommunal medfinansiering gir et viktig incentiv til kommunene for å drive
forebyggende arbeide og å gi et godt tilbud til innbyggerne. Venstre og Krf er kritiske til ordningen. Høyre, Frp og Rødt
ønsker å avvikle ordningen, dog med ulike begrunnelser
6. Regionale helseforetak
Helsereformen fra 2001 etablerte et regionalt styringsnivå, organisert som foretak etter mønster av
aksjeselskapene.Hvordan ønsker (partiets navn) å videreføre denne ordningen? Dersom dere vil innføre
en alternativ overordnet styring av sykehusene, hvordan vil denne se ut?
Partiene svarer: Alle partier synes å ønske sterkere sentral politisk styring, sterkere lokal faglig forankring
og medvirkning i drift av sykehusene, og mindre byråkrati. Alle partier unntatt Ap vil avvikle de regionale
helseforetakene. Begrunnelsene varierer. Sv og Rødt ønsker å innføre en statlig forvaltningsmodell, og
avvikle hele foretaksorganiseringen av spesialisthelsetjenesten, som etter deres syn fører til at
markedstenkning konkurrerer med den tradisjonelle profesjonsetikken i styringen av sykehusene.
Senterpartiet ønsker å overføre ansvaret for sykehusene til regionale folkevalgte eierskap. Høyre ønsker
mer ansvar til ledere og sykehusstyrer lokalt innenfor rammen av en nasjonal sykehusplan. Som
begrunnelse for å opprettholde de regionale helseforetakene angir Arbeiderpartiet at de mener det blir
galt å nå bruke ressurser på en større omorganisering av sykehussektoren
•
7. Finansiering
Stykkprissystemet ISF (innsatsstyrt finansiering) for sykehusene er en sentral del av grunnlaget for dagens
foretaksorganisering fra 2001.
Mener (partiets navn) at ISF har vist seg å være et godt virkemiddel for å styre helsetjenestene? Vil
partiet øke eller minske ISF-delen av overføringer til sykehusene, eller har dere en alternativ
finansieringsmodell?
Partiene svarer: Rødt, SV, Sp, Venstre og Krf er kritiske til ISF, og vil at rammetilskudd skal være det eneste eller det viktigste
fordelingsprinsippet. AP vil videreføre og videreutvikle dagens finansieringsmodell. Høyre og Frp vil øke andelen ISF til 50% (i
dag er den 40%).
•
8. Investeringer i bygg- og utstyr
Under dagens organisering må sykehusene prioritere mellom pasientbehandling på den ene siden, og
investering/vedlikehold av sykehusbygg og teknisk utstyr på den andre siden.
Hva vil (partiets navn) gjøre for å sikre forsvarlig investerings- og vedlikeholdsnivå i sykehusbyggene og
medisinskteknisk utstyr, uten at dette får uheldige konsekvenser for diagnostikk og pasientbehandling?
•
•
Partiene svarer: Alle partier ønsker å gjøre noe med det store etterslepet på investering i sykehusenes bygningsmasse og
medisinske utstyr. AP vil løse dette innenfor dagens organisering, gjennom økte bevilgninger og bedrede lånevilkår. Rødt vil
erstatte regnskapsloven i helseforetakssystemet med budsjett- og regnskapssystem for offentlig forvaltning, slik at drift og
investeringer/vedlikehold er adskilt. Flere partier nevner å øke lånerammen fra 50 til 70% vil bidra. Høyre vil åpne for noen
offentlig-private samarbeidsprosjekter (OPS) for sykehusbygg og etablere en egen organisasjon for sykehusbygg.
Fremskrittspartiet foreslår å kutte sykehusenes gjeld med en milliard. Flere av partiene etterlyser sykehusplaner vedtatt i
Stortinget, der det tas større politisk og direkte ansvar for bygninger og utstyr.
•
9. Lokalsykehus
Sykehusfusjoneringer og etablering av store enheter har i varierende grad gitt de forutsatte stordriftsfordelene og
bedret pasientbehandling. Det reises spørsmål om hvor stor en sykehusorganisasjon kan være før den blir
uhensiktsmessig. Forsvarere av lokalsykehus mener at en desentralisert sykehusstruktur er nødvendig for å sikre
spesialisthelsetjenester av god kvalitet, døgnet rundt, der folk bor, og at mindre sykehus har kvaliteter som
forsvinner i de store, uoversiktlige enhetene.
Bør fusjonen Oslo Universitetssykehus videreføres? Hvordan bør sykehusorganiseringen i Norge utvikles i årene
fremover? I hvilken grad vil (partiets navn) arbeide for en desentralisert sykehusstruktur over hele landet?
•
Partiene svarer: Samtlige partier uttrykker aksept for viktigheten av et fullverdig lokalsykehustilbud. Flere partier
etterlyser en nasjonal sykehusplan. De fleste partiene uttrykker skepsis til tempo og gjennomføring av fusjonen
Oslo Universitetssykehus. Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at den må stoppes og reverseres
•
•
•
10. Privatisering
Noen ser på private leverandører av helsetjenester som et nyttig og kostnadseffektivt supplement til det offentlige
tilbudet. Andre mener at private tilbud tapper den offentlige helsetjenesten for ressurser og nøkkelpersonell, og
leverer tjenester som ikke alltid er like nyttige og nødvendige.
Hva mener (partiets navn) om dette? Hvilke ordninger bør etableres for å unngå at private aktører ikke svekker
de offentlige tjenestene?
Partiene svarer: Høyre og Fremskrittspartiet ønsker velkommen en økning av det private helsemarkedet, og vil at
den som har behandlingsgaranti fra det offentlige selv kan velge blant offentlige og private sykehus. Rødt vil
begrense det private helsetjenestetilbudet mest mulig. De øvrige partiene vil videreføre dages ordning der det
offentlige er hovedleverandør, men med et strengt kontrollert supplement av private leverandører. Ulike
virkemidler nevnes for å kontrollere etablering av private tjenesteleverandører: betalingsordninger,
godkjenningsordninger og å prioritere godkjenning av ideelle fremfor kommersielle virksomheter
Varslerbrev 1
Konsekvenser for pasientene
• Pasienten ses på som en vare
• Rigide ordre om tidsbruk på pasienter i hjemmesykepleien
• Press på sykehusavdelinger om tidlige utskrivinger
• Manglende omsorg for dødende pasienter i sykehus
• Hyppige reinnleggelser
Varlserbrev 2
Konsekvenser for helsearbeidere
• Helsepersonell blir brukt til andre arbeidsoppgaver enn det de
er utdannet til
• Unødvendig mye møter både i allmennpraksis og i sykehus
• Tungvine dataløsninger
• Kodeverket beslaglegger mye tid
• Liten kontakt mellom ledere og helsepersonell
• Lojalitet bare oppover i systemet
Varslerbrev 3
Helsepolitikken krenker menneskeverdet
• Avlive myten om at Norge bruker omtrent mest av alle land til
Helsetjenester; Vi ligger midt på treet
• Stykkprisfinansieringen gjør omsorgstrengende pasienter
ulønnsomme
• Samhandlingsreformen er et økonomisk svarteperspill mellom
sykehus og kommune hvor faglig kvalitet og pasientomsorg
blir lidende, byråkratiet øker.
• Helsearbeidere settes i et lojalitetsdilemma: hvem skal
prioriteres budsjettet eller det hjelpetrengende
enkeltmennesket?
• Vi vil vekk fra markeds, konsern og kontrolltenking
Videre arbeid
• Arbeid med å synliggjøre mer konkrete endringsforslag, ikke bare påpeke
de uheldige utslagene av dagens styringskultur
• Skal RHF ene og foretaksstyrene erstattes av en forvaltningsmodell?
• Hva med ISF? Skal det fjernes og i tilefelle erstattes av hva?
• Samhandlingsreformen: Det økonomiske svarteperspill mellom
helseforetakene og kommunene, utskrivingsklare pasienter og kommunale
ø.hjelpsplasser. Pasientbehandlingen foringes
• Vedtaksomsorgen (stoppeklokkeomsorgen), manglende mulighet til å
utvise skjønn
Videre arbeid
• Skille mellom investering og drift! Hvordan?
• Mer konkrete krav i relasjon til primærhelsetjenesten som er
helsetjenestens grunnmur. HTA ønsker ikke å fremstå som en
sykehusaksjon.
• Fastlegeordningen; Hvordan sikre rekruttering og motarbeide
byråkrativeksten og krav om å utføre arbeid for statsforvaltningen (møter
med NAV med mer)
Engasjer dere!!
Apatien er vår største fiende

similar documents