MC Sarpsborg - KS Yngve Carlsson

Report
Kriminelle MC-gjenger: Noen refleksjoner
rundt kommunenes rolle i å forebygge
rekruttering og fremme «exit»
Yngve Carlsson, Kommunesektorens organisasjon KS
Sarpsborg 08042014
Det viktigste argumentet for å forebygge og bekjempe
gjenger generelt og kriminelle MC-gjenger spesielt:
• De er en «driver» under deltakerne kriminalitet. Dette er den
internasjonale gjengforskningens mest robuste funn
• En-prosentklubbene: En kulturell, organisatorisk og materiell
infrastruktur som forsterker kriminalitet
• Dansk forskning har dokumentert det en allerede har vært
ganske sikker på. Utgangspunkt: Det danske banderegisteret
med 1150 deltakere – hvorav 2/3 i énprosentklubbene eller
deres nære støtteklubber
Kriminalitet før og efter registrering i
banderegisteret
Antal lovovertrædelser per person to år før og efter
Kilde: Christian Clement, Justisministreriets forskningskontor 2011
3.5
3
2.5
2
1.5
1
0.5
0
Hell Angels
HA's
støttegrupper
AK81
Bandidos
Antal lovovertrædelser pr. person før reg.
BA's
Niveau 1
støttegrupper bander
Niveau 2
bander
Antal lovovertrædelser pr. person efter reg.
Kriminalitetens grovhed før og efter registrering – alle
bandene samlet. Kilde: Klement 2011
Procentuel vækst
600%
400%
200%
0%
Bøde
Op til 6 1-1½ års 2-3 års 4-6 års 8-10 års 12 års
måneders fængsel fængsel fængsel fængsel fængsel
fængsel
og livstid
• Den vækst, der er sket i kriminaliteten gælder særligt overtrædelser af:
– Str.lovens bestemmelser om narkotika (+100 pct.),
– våbenlovsovertrædelser (+72 pct.)
– voldsforbrydelser (+72 pct.),
– mens der på ejendomsforbrydelsesområdet har været en beskeden
vækst.
• ……. væksten i kriminalitet er særlig stor blandt medlemmer af
rockergrupperne Hells Angels og AK81.
• Kilde: Klement, Kyvsgaard og Pedersen 2010:98
• DK: Denne kriminalitetsforsterkende effekten er den viktigste
begrunnelsen for samfunnets forebygging og bekjempelse av denne type
kriminelle strukturer.
Kommunene: Har alltid vært opptatt av å adressere de
faktorer som skyver unge ut i kriminalitet – og forsterke
de faktorer som kan virke beskyttende
BeskyttelsesFaktorer
«Push»-faktorer
Individuelle risikofaktorer
- Lav intelligens
- Vanskelig temperament
- ADHD etc.
Familiære risikofaktorer
Omsorgssvikt
Manglende foreldrekompetanse
etc.
Lokalsamfunns-faktorer
Fattigdom
Dårlige jobbmuligheter
Svakt sivilsamfunn etc.
Li
Samf.messige faktorer
Fattigdom
Diskriminering
Arbeidsledighet etc.
Kriminali
tet
• Skal en komme enda lenger ned i kriminalitet må en også gjøre
noe med de forhold som trekker – som gjør kriminaliteten
attraktiv og legitim.
• Kriminalitetens attraksjonskraft (pull-faktor)
Skyver
Risikounge
Ikke-risiko-unge
Trekker
Kriminalitetens «goder»
Fellesskap
Beskyttelse
Ære
Luksus
BANDELIV
• Kriminalitetens attraksjonskraft kan være så stor at også ikke sårbare
personer kan rekrutteres (jf. Lasse Wierup)
• Nørrebro: «Noen går fra å være helt vanlige unge til å begå
kriminalitet - i enten innvandrerbander eller rockergrupper»
• Hvis pull-faktorene er sterke, trenger ikke sårbarhetsfaktorene
være det
Kriminalitetens
Risikounge
«goder»
Fellesskap
Beskyttelse
Ære
Luksus
Bandeliv
Ikke-risiko-unge
Exit-strategien
• Hvis en får flere ut enn de som rekrutteres inn, vil et krim. miljø
løses opp.
• Kjerne i Exit-stratgeien er: «Opportunity-provision». . Positive
tiltak som kan motivere for å trekke seg ut
– Arbeid, utdanning, bolig, helsehjelp, et alternativt fellesskap mm.
• Hvis en ikke inkluderes på viktige samfunnsarenaer (arbeid er
viktigst): Da blir det vanskelig å komme ut av kriminalitet
• Dilemmaet:
• En hovedstrategi i arbeidet mot org.kriminalitet er «å gå etter
pengene» og konfiskere verdigjenstander (motorsykler, biler
mm.) som åpenbart er finansiert av kriminelt utbytte. En
strategi som svir. Da blir det viktig å ha en jobb som kan fungere
som cover eller en næringsvirksomhet hvor en kan hvitvaske
penger.
• Å tilby deltakere i organisert kriminalitet f.eks. en jobb, kan
lette en tilpasning hvor en svitsjer mellom normalsamfunn og
det kriminelle systemet. Det kan styrke kriminaliteten
• Et åpenbart dilemma. Bekjempelse av kriminelle miljøer er for
øvrig brolagt med dilemmaer.
– Jfr. Inger Lise Lien (2011): Sinnemestringskurs kan hjelpe guttene på en
rekke områder (bl.a. i familie og yrkesliv.) Men det å kunne kontrollere
sine emosjoner, er også en forutsetning for å bli en vellykket kriminell.
• Et råd er at hvis en skal bistå personer ut av et organisert
kriminelt miljø, må en ha noen tegn på at de kan være motivert
for det. For kommunene vil i slike tilfeller lokalt politi være en
viktig diskusjonspartner.
• En kan aldri oppnå 100% sikkerhet.
• Konklusjon: Et felt preget av mye faglig av usikkerhet. Dette gir
et større handlingsrom for kloke lokalpolitikere og beslutninger
preget av skjønn og rimelighetsbetraktninger.

similar documents