Bruk av smertevurderingsverktøy-erfaringer fra en barnekirurgisk

Report
+
Au! – kan du se
det gjør vondt ?
Eva Carlsen
Barnesykepleier
Praktisk bruk av
smertevurderingsverktøy
Vår seminar
Norsk Barnesmerteforening
11. Mai 2012
+
Agenda

Hvorfor systematisk smertevurdering

Tre nøkkelsteg i smertevurdering

Smertevurderingsverktøy på KAB3

ALLE barn har krav på systematisk smertevurdering!!

Multifunksjonshemmede barn og smertevurdering
+
Hvorfor systematisk smertevurdering?

Poengscore gjør vurderingen av smerte mer konkret

Gir argumentasjon som kan benyttes i legevisitten

Bidrar til bedre forordning og administrasjon av
analgetika til barn

Observasjoner gir et konkret uttrykk, som er enklere å
dokumentere

Bidrar til lettere å se effekten av smertelindring

Kan benyttes den første tiden etter hjemreise (dersom
foreldre involveres)
+
Tre nøkkelsteg !
Steg 1)
Innhent smerteanamnese.
Steg 2)
Vurdere barnets smerte ved hjelp av utviklingstilpasset
smertevurderingsverktøy.
Steg 3)
Revurdere smerte når smertelindring har hatt tid til å virke.
Stinson, 2009
+
Foreldresamarbeide
Foreldre skal gis anledning til medvirkning i behandlingen
(Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon 2000).

Innhente smerteanamnese/smerteerfaring

Innvolver de foresatte/pleiere i smertevurderingen

Utlever et eksemplar av smertevurderingsverktøy

Bidrar til et felles språk mellom helsepersonell og foreldre;
gir bedre samarbeidet med foreldre

Øker trygghet etter utskrivelse
+
Steg 1
Smerteanamnese

Har barnet ditt opplevd smerte tidligere?

Hvilke ord og uttrykk bruker barnet ditt i forhold til smerte?

Beskriv smerteerfaringer ditt barn har hatt tidligere?

Forteller ditt barn deg eller andre når han/hun har vondt?

Hvordan vet du når ditt barn opplever smerter?

Hvordan reagerer vanligvis ditt barn på smerter?

Hva gjør du for barnet når han/hun har vondt?

Hva gjør barnet for seg selv når han/hun opplever smerter?

Hva virker best for å redusere eller fjerne barnets smerte?

Er det noe du vil jeg skal vite om ditt barn og smerte?
Stinson 2009
+
Steg 2
Smertevurderingsverktøy
FLACC 3 mnd. -5 år
FPC-R (ansiktsskala) 5 -100 år
NRS (0-10 tall skala) 7 -100 år
Multifunksjonshemmede r-FLACC 4-19 år
+
Steg 3 Revurder smerte

Smerte bør vurderes regelmessig

Førstegang når barnet kommer til sykehuset

Etter det operative inngrep (hver time de første 6 timer)

Når smerter er under kontroll hver 4. time

Før, under og etter prosedyrer samt før og etter
smertelindrende tiltak
+
Dette gjelder ALLE barn!!!
Alle har rett til å si ifra om sin smerte og bli forstått, også barn
som ikke kan uttrykke seg verbalt, slik som
multifunksjonshemmede barn med CP
(IASP, 2001)
Tilføyelse til IASP sin smertedefinisjon.
+ Smertevurderingsverktøy for barn som er
psykisk
utviklingshemmede/multifunksjonshem
mede

Har hatt økt utvikling i de siste årene og det finnes nå
pålitelig forskning som kan bekrefte validiteten og nytten i
klinisk bruk (Voeple-Lewis et al., 2008, McKearnan et al.,
2004).

NCCPC-PV (3-18 år)
https://www.sykepleierforbundet.no/Content/290987/NCCPC-P%20og%20PV.pdf

r-FLACC (validerte oversettelser finnes på engelsk/dansk)
+
r-FLACC
Har utspring i FLACC som er
en smerteadferdsskala som
kan benyttes for å måle
smerte både ved prosedyrer
og postoperativt. Den er
opprinnelig laget for å
vurdere barn fra 0-7 år
(Merkel, Voepel-Lewis,
Shayeviz & Malvia, 1997).
Kan brukes ved postoperativ
smerte hos barn med
kognitiv svikt 4-19 år.
Dette verktøy har vist seg å
ha stor grad av pålitelighet
og validitet (Malviya, et al., 2006,
Gahai et al., 2008)
+
Det ER vanskelig å
smertevurdere
multifunksjonshemmede barn!
I et studie fra Sverige kommer det frem at foreldre til barn
med CP kan bruke mange år på å skaffe seg erfaring i
fortolkning av barnet og innse barnets måte å kommunisere
sin smerte på.
(Ståhle-Öberg & Fjellman-Wiklund, 2009)
+ Hvorfor er multifunksjonshemmede spesiellt
viktige å smertevurdere systematisk?

Postoperativ smertevurdering hos ikke-verbale barn med psykisk utviklingshemming
er en stor utfordring selv for de mest erfarne kliniske sykepleiere (McJunkins, Grenn &
Anand, 2010).

49 vanlige potensielle bidrag til at barn med CP opplever smerte (McKearnan et al.
2004).

Utfordringen med vurdering av smerte er en av hovedårsakene til sjelden og feilaktig
smertebehandling av psykisk utviklingshemmede barn (Voepel-Lewis, Malviya, Tait,
Merkel, Foster & Krane, 2008).

80% av barn med CP er spastiske, som kjennetegnes ved abnormt økt muskelspenning.
28% har svært utydelig tale eller ingen tale (Aarli et al., 2010).

Pasientgruppen er så varierende, at behandlingsopplegget ikke kan standardiseres,
men må utarbeides individuelt for hvert enkelt barn.

Epilepsi kan være vanskelig å skille fra andre former for ”unormale” bevegelser og
anfall (Markestad, 2009).
+ Fem grunner for økt risiko for
underbehandling av smerte i kognitivt
svekkede barn

Flere medisinske problemer kan forårsake eller være årsak til smerte.

Blir utsatt for flere prosedyrer som ofte er smertefulle.

Idiosynkratiske trekk (særmerkede individuelle adferder eller
egenskaper), som stønning eller latter, kan maskere smerteuttrykk.

Smerteadferd, som endring i ansiktsuttrykk og søvnmønster eller lek,
er allerede inkonsekvent og vanskelig å tolke på grunn av fysiske
problemer.

Trøsting av disse barn kan være mindre verdsatt i samfunnet.
(Stinson 2009)
+ Smerteuttrykk hos funksjonshemmede barn,
Ansikt: F

Sammenbidte og tanngnissing,

Rynkete øyebryn,

Bein : L

Arme og ben dratt mot senter av
kroppen

Anspent og stille

Ristende/skjelvende bein
Stresset utseende

Stramt ansiktsuttrykk

Store åpne øyne-ser overrasket ut

Uttrykksløs ansikt
Merkel et.al 2006
+
Aktivitet: A

Tar seg til skadestedet

Nikker med hodet

Hardt knytte hender


Slår seg selv

Slår andre

Beskyttende

Biter i sin egen hånd

Holder pusten
Drar , vrir seg fra side til side

Vrir hode fra side til side

Armene opp

Bøye nakke/hodet bakover

Kvepper med armene

Peker der det er vondt
Merkel et.al 2006
+
Gråt: C
Trøstbarhet: C

Åpen munn skriker

Reaksjon på klem

Gjentar en bestemt setning

Kos

Skriker au, nei eller liknende

Å bli holdt

Klynker/jamrer/grynt/klaging

Stryking

Roper, overstadig latter

Fjern og uten respons hvis
smerter

Gråt er sjelden da er det som
regel meget sterke smerter!!!
Merkel et.al 2006
+
Vi ønsker å

Unngå feiltolking

Unngå over-/underdosering av smertelindring; kroniske
smertetilstander, unngå unødvendige bivirkninger ved
overdosering

Sikre riktig og rask smertevurdering på poster som møter
barnet 1. gang (oppvåkning, barneintensiven)

Meningen er å øke livskvaliteten - ikke det motsatte!!!
+
Takk for meg!!
Kontakt meg gjerne:
[email protected]
Tlf KAB 3: 23076052
+ Litteratur

Aarli, Å., Andersen, G., Jansen, R. & Sommerfelt, K. (2010). Cerebral parese I: L. Gjerstad, E. Helseth & T. Rootwelt (Red.), Nevrologi og nevrokirurgi fra
barn til voksen. 5utgave. (s.227-235).Vett & viten.

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (2000). Trådt i kraft 1. Januar 2001. Hentet 10. April 2011 fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-200012011217.html

Ghai, B., Makkar, J. K. & Wig, J. (2008). Postoperative pain assesment in preverbal children and children with cognitive impairment. Pediatric
Anesthesia, 18, 462-477.

IASP (1994) Pain Terminology. Tilføyelse 2001. Hentet 20. Mars 2011 fra Web-side til IASP: http://www.iasppain.org/AM/Template.cfm?Section=Pain_Defi...isplay.cfm&ContentID=1728

Malvia, S., Voepel-Lewis, T., Burke, C., Merkel, S. & Tait, A. R. (2006). The revised FLACC observational pain tool: improved reliability and validity for
pain assesment in children with cognitive impairment. Pediatric Anestesia, 16, 258-265.

Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget.

McKearnan, K. A., Kieckhefer, G., Engel, J. M., Jensen, M. & Labyak, S. (2004) Pain in Children with cerebral Palsy: A Review. Journal of Neuroscience
Nursing. Vol. 36, no 5 s252-259

McJunkins, A., Green, A. & Anand, K.J.S. (2010). Pain Assesment in cognitively Impared, Functionally Impared Children: Pilot Study Results. Journal of
Pediatric Nursing, 25, 307-309.

Merkel, S., I., Voepel-Lewis, T., Shayeviz, JR. & Malvis, (1997). The FLACC: A behavioral scale for scoring postoperative pain in young children. Pediatric
Nursing 23, (3), 293-297.

Ståle-Öberg, L. & Fjellman-Wiklund, A. (2009). Parents`experiences of pain in children with cerebral palsy and multiple disabilities – An interwiew
study. Advances in Physiotherapy. 11, 137-144

Voepel-Lewis, T., Malviya, S., Tait, A., Merkel, S., Forter, R. & Krane, E. (2008). A comparison of the clinical utility of pain assesment tools for children
with cognitive impairment. Pediatric Anesthesiology, 106, (1), 72-78.

Stinson, J. (2009). Pain assesment. I: A. Twycross, S. J. Downden & E. Bruce. Managin Pain in Children –a clinical guide. (s. 85-108). Blackwell Publishing.

similar documents