Spesialpedagogisk leseopplæring * lesekurs etter Helhetsmetoden

Report
Spesialpedagogisk
leseopplæring – lesekurs etter
Helhetsmetoden
Haugesund kommune – 22. september 2014
v/Anne Kari Aschim
Anne Kari Aschim 2014
Anne Kari Aschim 2014
Skriftspråklige vansker
• 20% av alle skoleelever får problemer med å tilegne
seg skriftspråk
• Ved i underkant av 5% kan vanskene knyttes til en
medfødt lærevanske hos elevene
• Dysleksi er bare en av flere diagnoser som medfører
lese- og skriveproblemer
• Andre årsaker kan være språkvansker, ADHD og ADD
Anne Kari Aschim 2014
Leseforutsetninger
God lesing krever:
• Språklige forutsetninger og ferdigheter – særlig
ordforråd
• Avkodingsferdigheter
• Tilstrekkelig automatisering
• Relevant erfaringsbakgrunn – forforståelse for emnet
• Aktiv leseinnstilling
Elevene må være klar over disse forutsetningene!
Vi må snakke med dem om det!!!
Den første lese- og skriveopplæringen Anne Kari Aschim 2014
4
Noen medvindsfaktorer i leseutviklingen
• Stor tekstmengde
• Høy fonologisk bevissthet
• Daglig arbeid med bokstaver
• Oppøving av sikker ordgjenkjennelse
• Læreren gir inntrykk av at det er enkelt å lese og har tiltro til systemet
som brukes på skolen
• Arbeid med ord (og oppgaver)fra elevenes tekster
• Begrepstrening
Anne Kari Aschim 2014
Noen motvindsfaktorer i leseutviklingen
• Liten tekstmengde
• Lav fonologisk bevissthet
• Manglende evaluering av bokstavkunnskap
• Manglende fokusering på utvikling av ordgjenkjennelse
• Unnlate bruk av supplerende materiale
• Vekter ikke leseundervisningen nok i forhold til andre aktiviteter
• Mangler oversikt over skolens system
• Helordsmetode
Anne Kari Aschim 2014
Hva er lesing?
• Lesing = avkoding x språkforståelse
• Lesing = avkoding x språkforståelse x motivasjon
• Er verdien av en faktor lav, vil produktet, altså
lesingen, svekkes
• Er verdien av en faktor lik 0 – blir produktet 0, altså
ingen lesing
Anne Kari Aschim 2014
Phonics tradisjon
• Systematisk undervisning med fokus på lyder og
bokstaver, avkoding og staving
• Leseforståelsen utvikles gradvis i takt med at
avkodingsteknikken blir mer funksjonell
Anne Kari Aschim 2014
Whole Language tradisjon
• Lesing skal utvikle seg mest mulig naturlig
• Undervisningen har fokus på gode og autentiske
tekster
• Undervisning i teknisk lesing og avkoding
nedprioriteres og fokus rettes mot opplevelsen av å
lese
Anne Kari Aschim 2014
Balansert syn
• Det er viktig å både fokusere på utviklingen av
avkodingsferdigheter og forståelsesstrategier i
leseundervisningen – hent elementer fra begge
tradisjonene
• Vektlegg metoder og strategier både for å
automatisere avkodingen og for å forstå teksten
Anne Kari Aschim 2014
Hva sier forskningen?
Fonologisk leseopplæring er den
mest effektive innlæringsformen
National Reading Panel Report (NRP)
Anne Kari Aschim 2014
Lesestrategier kan være:
• Å gjenkjenne bokstaver og ord
• Å gjenkjenne ordbilder
• Å gjenkjenne bokstavsekvenser – stavelser, forstavelser,
roten av ordet, endelser osv.
• Å bruke kjente ord til å mestre lesing av nye, ukjente ord
• Å forutsi hva som vil skje
• Å bekrefte ved å se på bilder eller bruke andre
informasjonskilder
Anne Kari Aschim 2014
Lesestrategier …
• Å lese om igjen for å forstå
• Selvkorrigering
• Å kryssjekke en informasjonskilde med en annen for å være
sikker på at man har forstått riktig
• Å lese for å bekrefte
• Å spørre seg: høres det riktig ut?
• Å spørre seg: ser det riktig ut?
• Å spørre seg: gir det mening?
• Å søkelese
Anne Kari Aschim 2014
Ordinnsikt
• Økt ordinnsikt fører til raskere ordgjenkjennelse og
etter hvert til ortografisk lesing
• Samtidig med fonologisk avkoding må eleven bygge
opp kunnskap om enhetene eller delene et ord kan
bestå av, stavelser, forstavelser, endelser, hyppige
småord og grunnmorfem
• Eleven må organisere erfaringer med ord i sin egen
ordkunnskapsbase – også ikke-lydrette ord og
endelser
Anne Kari Aschim 2014
Innhold
Form
Bruk
Språkets innhold er
Språkets form er
Språkets bruk er
semantikken, betydningen av språket.
fonologien, lydsystemet.
morfologien, ords oppbygging og bøyning.
syntaksen, hvordan setninger kan bygges og komponeres.
pragmatikken, man bruker språket tilpasset den situasjonen
man er oppe i, forståelse av tvetydigheter ol. - (kommunikasjon)
Den første lese- og skriveopplæringen Anne Kari
Aschim 2014
15
Ordinnsikt
• Gradvis gjenkjennelse av ord og deler av ord fører til
raskere lesing, og den ortografiske lesingen nærmer
seg
• Skriving kan styrke denne utviklingen fordi eleven
bevisstgjøres på den nøyaktige ordstrukturen
• Bevisst undervisning i ordkunnskap anbefales på alle
trinn!
Anne Kari Aschim 2014
Ordinnsikt/ordkunnskap handler om
• Å jobbe med stavelsesdeling
• Å jobbe med lydrette småord
• Å jobbe med ikke-lydrette småord
• Å jobbe med endelser
• Å jobbe med forstavelser
• Å jobbe med lange lydrette ord
• Å jobbe med komplekse strukturer
• Å jobbe med morfemer
Anne Kari Aschim 2014
Automatisering
• Kan først skje når den fonologiske lesingen er fullstendig
• Nært forbundet med fortløpende etablering av ny ordinnsikt
• Rett oppmerksomheten mot ordenes ortografiske struktur –
en ny form for språklig bevissthet
• Den nye innsikten må hele tiden integreres i lesestrategiene
– må føre til at grunnlaget for valg av strategier styrkes
• Det viser seg at først når lesingens sikkerhet ligger rundt 80%
kan vi forvente at hastigheten stiger – ved 90% – kraftig
stigning
Anne Kari Aschim 2014
Leseflyt
• Leseflyt henger nøye sammen med automatisering av
avkodingsferdighetene
• Leseflyt kan øves og oppleves gjennom repetert lesing
• Leseflyt handler om fart og intonasjon
• Leseflyt handler om å øve, øve, øve …
• Stikkord - mengdelesing
Anne Kari Aschim 2014
Ord og begreper
• Et stort og godt vokabular er av vesentlig betydning
for leseforståelse, men også for avkodingen
• Ord må gjøres til begreper
• For å etablere begreper trengs erfaringer
• Å utvikle språket må gå hånd-i-hånd med
leseopplæringen
Anne Kari Aschim 2014
Læringsstrategier
• For å utvikle nye ord og begreper – styrkenotater (over- og
underbegreper) og ordlister/ordbok
• For å disponere innholdet i det man skal skrive om –
tankekart, kolonnenotater og VØL-skjema
• For å strukturere og huske det man har lært, finne ut hva
som er vesentlige og uvesentlige opplysninger og å oppøve
kritisk tenkning– kolonnenotater, hovedidé-detalj-notater,
påstand-bevis-notater og énsetningssammendrag
Anne Kari Aschim 2014
Vilje til å mestre
Anne Kari Aschim 2014
Lesekurs etter
Helhetsmetoden - prinsipper:
Helhet
Detaljer
Helhet
Anne Kari Aschim 2014
Valg av tekst
Ta utgangspunkt i en helhetlig tekst fra elevenes bøker i
for eksempel naturfag eller samfunnsfag, eller i en
historie eller fortelling. Ca 80% av teksten må være
tilpasset elevenes nivå. Teksten skal være lett nok til at
elevene kan lese den med god flyt mot slutten av
undervisningsøkten.
Anne Kari Aschim 2014
Helhet 1
• Skap forforståelse – læreren hjelper eleven å
aktivisere bakgrunnskunnskap og forventninger ut fra
tittel, overskrifter og bilder. Snakk om innhold og nye
ord osv.
• Læreren leser teksten høyt i et rolig tempo. Alle følger
med i egen tekst og setter strek med merkepenn hvis
de kommer til et ord eller et uttrykk de ikke forstår
Anne Kari Aschim 2014
Helhet 1 forts.
• Elever og lærer snakker om de vanskelige ordene – er det
noen som vet hva det betyr? Lærer forklarer – gjerne med
tegning og visualisering
• Elevene får lese høyt et avsnitt hver fra teksten – deres eget
avsnitt. Prøv å tilpasse etter vanskegrad. Blir det et avsnitt
eller to for mye i teksten kan læreren lese det/disse, for at
ikke teksten skal bli oppstykket. Læreren merker seg hvilke
ord som er vanskelige for eleven, og gir råd etter at avsnittet
er lest om hvordan ordene kan angripes
Anne Kari Aschim 2014
Helhet 1 forts.
• Elevene leser sitt eget avsnitt tre ganger inni seg mens
de er spesielt bevisste på de ordene de synes var
vanskelige – lærer går rundt og hjelper – kan gjerne
lese for hverandre to og to etter stillelesingen, eller
etter detaljoppgavene
Anne Kari Aschim 2014
Hvis en elev leser dårlig
Finn grunnen!
• Er det dårlig ordavkoding?
• Har han etablert en uheldig lesestrategi?
• Har han problemer med å forstå innholdet?
• Er motivasjonen lav?
Anne Kari Aschim 2014
Detaljoppgaver 1
Øvelser for sikker fonologisk avkoding
• Formell/funksjonell bokstavkunnskap
• Fonem-/grafemarbeid
• Finn første lyd – matche bokstaver til første lyd på
bilde
• Bruk bokstavgrupper
• Lag ord og små setninger så raskt som mulig
Anne Kari Aschim 2014
Øvelser for sikker fonologisk avkoding
• Brikkestaving
• Minimale par
• Sihuettoppgaver
• Gitteroppgaver
• Analyse- og synteseoppgaver
• Skrive seg til lesing
• Hentediktater
Anne Kari Aschim 2014
Å etablere fonologisk strategi
• Finn ord som begynner på
• Lytt til ordet
• Si lydene i ordet
• Finn bokstavene
• Lydstaving
• Fonemorientert skriving
Anne Kari Aschim 2014
Detaljoppgaver 2
Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding
• Stavelsesdeling – krever sikker gjenkjenning av vokaler og
konsonanter
• Finn ord i teksten med ulikt antall stavelser – tabell for antall
stavelser
• Puslehistorier
• Ord-i-ordoppgaver
• Ordkjeder
• Morfemlesing
• Sammensatte ord
Anne Kari Aschim 2014
Om stavelser
• Lære vokalene: A E I O U Y Æ Ø Å og diftongene ØY EI AI AU
• Lære om rytme, stavelser og vokaler
• Regler for stavelsesdeling
Sta-vel-ses-de-ling
• Anvend stavelsesdeling på lange, nye og vanskelige ord i
tekstene – demonstrer!
• Bruk brikkestaving
Visuell støtte er mulig
□ □ □ □ □
Anne Kari Aschim 2014
Regler for stavelsesdeling
•
•
•
•
Lær vokaler og diftonger godt
En stavelse må alltid ha en vokal
En vokal alene kan være en stavelse
Dersom det er én konsonant mellom to vokaler, skal den bakerste ha
konsonanten:
KA-KE
• Dersom det er to konsonanter, skal de ha hver sin konsonant:
LOM-ME
• Dersom det er flere konsonanter, skal den bakerste ha flest:
BES-KRI-VE
• Ved overgang til morfemnivået – del slik:
BE-SKRI-VE / BE-SKRIVE
Anne Kari Aschim 2014
Å lære stavelsesdeling
• Les ordet sammen med eleven med så mye støtte som
eleven trenger
• Sett prikk under vokalene
• Sett strek mellom stavelsene
• Les ordet igjen sammen med eleven
• Klapp rytmen og pek på stavelsene
• Demonstrer stavelseslesing
• Gå gjennom morfemnivået når eleven har oppnådd noe
ordinnsikt og er trygg nok på å lese stavelser
Anne Kari Aschim 2014
Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding
• Silhuettarbeid
• Ordinnsikt
• Øve høyfrekvente ord
• Øve ikke-lydrette ord – hva gjør ordet vanskelig
• Hentediktater
• ”Mine ord”
• Øve leseflyt
Anne Kari Aschim 2014
Øvelser for språk- og leseforståelse
• Ords betydning – forklaring av ord – analyse av ord
• Setningspuslespill
• Luketekster
• Stille spørsmål til tekst – hvem, hvor, når, hva, hvorfor
osv.
• Svare på spørsmål til tekst – tre nivåer
Anne Kari Aschim 2014
Øvelser for språk- og leseforståelse
• Finne nøkkelord i teksten
• Ensetningssammendrag, eller litt lengre sammendrag
• Oppsummere teksten – gjenfortelle muntlig eller
skriftlig
• Nettverk av ord og begreper i teksten
• ”Fleip eller fakta”-oppgaver fra teksten
Anne Kari Aschim 2014
Helhet 2
• Elevene leser sine tekstavsnitt høyt i samlet gruppe
• Den som leser kommenterer hva han/hun synes var bedre
med lesingen nå enn ved første gangs lesing
• De andre elevene kommenterer forbedringer de merket seg
hos den som leste
• Lærer kommenterer forbedringer og peker på betydningen
av arbeidet med teksten
BARE FORBEDRINGER KOMMENTERES NÅ!
Anne Kari Aschim 2014
Å føre logg
Gjøres muntlig for å:
• synliggjøre elevens arbeidsmåter, og hvordan endringer i
arbeidsmåter kan finne sted
• styrke elevens bevissthet om egen utvikling
• synliggjøre samspillet mellom lærer og elever, og derved
kunne planlegge videre
• kunne evaluere og legge opp hensiktsmessige
støttestrategier og læringsstrategier
Anne Kari Aschim 2014
Eksempel på et arbeidsprogram for elev med
avkodingsvansker
• Les teksten din minst tre ganger – markér ord som er vanskelige å
lese
• Finn vokaler og del ord i stavelser – eget ark
• Silhuettoppgaver – eget ark
• Finn ord i teksten og skriv dem inn i gitter – eget ark
• Puslehistorie - konvolutten
• Ord-i-ordoppgaven – bruskorkene
• Les teksten alene med veiledning av lærer
Anne Kari Aschim 2014
Organisering
• Start tidlig i semesteret
• Minimum 10 uker, så sammenhengende som mulig
• Minimum 3 dager pr uke – helst formiddagsøkt
• 2 – 2 ½ klokketime pr dag
• 4 elever pr gruppe – mer anbefales ikke!!!
• Timene tas fortrinnsvis av norsk, samfunnsfag, naturfag og
RLE
• Lesekursrommet!
Anne Kari Aschim 2014
Forberedelser
• Kartleggig - SL 60 og SL 40 kan brukes fra 3. trinn og oppover
(er ikke å få tak i lenger)– OL og mini-SL kan brukes for 2.
trinn – SL 40 og Ordkjedetesten kan også brukes
• Utvelgelse av elever foregår i samarbeid med kontaktlærer
med bakgrunn i kjennskap til elevene og resultater på
kartleggingsprøver
• Foreldremøte for lesekurselevene med info om lesekurset og
skriftlig tillatelse for å delta – med underskrift
Anne Kari Aschim 2014
Utvalgte elever
• Kategori A,B,C,D og E på SL 40 eller 60 – helst ikke F – disse
trenger mer øvelse i forkant
• Stanineskåre 2, 3 og4 på SL40 og ordkjedetesten
• Ikke spesielt utagerende elever ???
• Krav til arbeidsinnsats
• Krav til arbeidsro
• Krav til oppførsel
Anne Kari Aschim 2014
Materiell og lesekursrom
• Lesekurselevene bør ha samme rom gjennom hele
kurset, med mulighet til å henge sine ting på veggene
osv.
• Bok i A4-format med linjer – hver sin
• Rød/blå-blyant og vanlig blyant og viskelær - 4 av hver
• Limstifter – 4 av hver
• Sakser - 4 av hver
Anne Kari Aschim 2014
Materiell og lesekursrom
• Binders
• Konvolutter
• Tykk rød og blå tusj
• Hvite, store pappark
• Pappkort til å skrive på
• Tavle eller flip-over
Anne Kari Aschim 2014
Struktur og faste rammer
• Faste plasser ved felles bord
• Alt materiell og all redskap deles ut av lærer
• Ingenting på bordet uten det vi arbeider med
• Absolutt ro når noen leser
• Følg med i teksten med fingeren
• Gjerne flere arbeidsplasser under arbeid med deloppgaver
Anne Kari Aschim 2014
Tilbakeføring til klassen og oppfølging
• Når elevene skal tilbake til klasseundervisning er det
svært viktig med et nært samarbeid mellom
lesekurslærer/klasselærer/faglærer. Mange av
arbeidsmetodene som er benyttet på lesekurset kan
med fordel benyttes i klassen, som TPO-oppgaver for
noen elever, eller for hele klassen.
• Et kortere oppfølgingskurs etter noen måneder
anbefales
Anne Kari Aschim 2014
Etterarbeid
• Testing av lesekurselevene etter endt kurs, med samme test
som før kurset
• Framgang påpekes i detalj
• Har ikke framgangen vært tilfredsstillende hos alle elevene,
må det vurderes om disse skal få et lesekurs til eller utredes
nærmere
• Snakk om hva elevene må fortsette å arbeide med for at
framgangen skal fortsette
Anne Kari Aschim 2014
Skisse av et lesekursløp
• Velg ut egnet lesekurslærer
• Kartlegg elevene og velg ut de fire aktuelle kandidatene i
samarbeid med kontaktlærer
• Bestem lesekurstid, og hvilke fag timene skal tas fra
• Foreldremøte for de fire foreldreparene – husk underskrifter
• Opprett en arena for samarbeid med kontaktlærer/faglærere
Anne Kari Aschim 2014
Skisse av et lesekursløp
• Gjennomfør lesekurset med minst mulige avbrudd
• Test i etterkant av lesekurset – husk at foreldrene også må
informeres om utviklingen
• Samarbeid med øvrige lærere om at lesekursmetodene
brukes i undervisningen videre
• Eventuelt et kortere vedlikeholds-/oppfølgingskurs neste
semester
• For noen elever vil det være nødvendig med flere lesekurs
Anne Kari Aschim 2014
Praktisk tillegg – gjennomgås på kurset
• Hvordan lage oppgaver
• Eksempler på oppgaver
• Bruk spill som ”premie” – ordbingo osv
• Å lage invitasjon til foreldremøte med tillatelsesslipp
til å delta
Anne Kari Aschim 2014
Lesekurs i hel klasse eller i større grupper
• Økten kan strekkes over flere dager eller over hele uka, avhengig av
teksten, og tid til rådighet
• Oppgaver knyttet til elevenes tekster er svært verdifullt
• Elevene fordyper seg i teksten – arbeider med ord fra teksten – øver
leseflyt
• Opplevelse av teksten sikres ved at lærer leser hele teksten
sammenhengende i begynnelsen, og på nytt i etterkant av økten, med
stor innlevelse og flyt – ikke glem annen høytlesing!
• Stasjonsundervisning er nyttig for å sikre TPO og for å gjennomføre
helhet på én dag
Anne Kari Aschim 2014
Eksempel på en ikke-alfabetisk leser
På 3. trinn ble det gjennom en klasseleseprøve funnet at
eleven ikke leste aldersadekvat. Gjennom en nærmere
kartlegging ble det oppdaget at eleven leste ved at hun
gjenkjente noen ordbilder visuelt. Hun kjente få bokstavlydkombinasjoner og hun hadde store problemer med å lytte
ut første og siste lyd i ord. Hun var heller ikke i stand til å
mestre lesing av sammenhengende tekst.
Anne Kari Aschim 2014
Ikke-alfabetiske lesere
Detaljoppgaver
• Fonologisk bevisstgjøring parallelt med lydinnlæring
• Felles framlyd
• Felles vokallyd
• Felles utlyd
• Rimord
• Korte og lange ord
• ”Bokstavkasse ” og bilder
Anne Kari Aschim 2014
Eksempel på en kompensatorisk leser
Eleven tilegnet seg lesing aldersadekvat i første klasse. Da
kravene til leseferdighet økte noe i annen klasse, viste det
seg at eleven kunne avkode noen ord, men ikke alle. Ord
med mer enn én stavelse var vanskelige for ham. Hans
hovedstrategi i forhold til lange ord var å se på første bokstav
og gjette på mening ut fra det. Han hadde en utstrakt bruk
av kontekst når han leste. Dette førte til at han leste
sammenhengende tekst bedre enn en kunne forvente ut fra
hans ferdighet i å lese ord isolert sett.
Anne Kari Aschim 2014
Kompensatoriske lesere
Detaljoppgaver
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Enkle silhuettoppgaver på forskjellige måter
Ordanalyse ved å ta bort eller legge til lyder i ord – bruk gjerne ”bokstavkasse”
Fonemsubtraksjon og –addisjon
Ord som kan være stavelser i lengre ord
Del en setning i stavelser
Høyfrekvente småord
Vanlige konsonantopphopninger – komplekse skrivemåter
Ordanalyseskjema
Setningspuslespill
Lag en setning av to
Anne Kari Aschim 2014
Hentediktater
Eksempel på en ikke-automatisert leser
Eleven har strevd med lesing siden første klasse, og har hatt
lav progresjon hele tiden. Han mestrer avkoding, men
avkoding av lange ord er krevende. Lesingen er langsom og
mangler flyt. Eleven leser så langsomt at han ikke makter å
lese fagstoffet til klassen.
Anne Kari Aschim 2014
Ikke-automatiske lesere
Detaljoppgaver
• Mange repetisjoner
• Arbeid med stavelse – regler for stavelsesdeling
• Arbeid med brikkestaving
• Finn ord i teksten med en, to, tre stavelser osv. – skriv ordene inn i
skjema
• Gitteroppgaver
• Korte/lange vokaler
• Ordanalyse med skjema
Anne Kari Aschim 2014
Ikke-automatiske lesere
Detaljoppgaver
• Morfemoppgaver
• Sammensatte ord
• Forstavelser
• Endelser
• Ord-i-ord-oppgaver
• Ordkjeder
• Grammatikkoppgaver
• Repetert lesing
• Hentediktater
Anne Kari Aschim 2014
Eksempel på en forsinket leser
På småskoletrinnet hadde eleven noen problemer med
leseforståelse, rettskriving og vansker med å uttrykke seg
skriftlig. På mellomtrinnet ble disse vanskene så store at hun fikk
spesialundervisning.
Hun ble etter hvert en god leser teknisk, men hun hadde
problemer med å lese fagtekster tilpasset klassetrinnet. Hun
tilpasset ikke lesingen til ulike tekster og det var vanskelig for
henne å ta i bruk ulike strategier for leseforståelse. Hun syntes
økende lesekrav var overveldende, og hun hadde lav motivasjon
for skole generelt. Eleven sporet av som en forsinket leser
Anne Kari Aschim 2014
Forsinkete leser
Detaljoppgaver
• Disse må undervises i kunnskapstilegnelse og leseforståelse
• Forståelse av ulike typer tekster
• Organisering av ordkunnskap
•
•
•
•
•
•
•
•
Over- og underbegreper
Antonymer
Synonymer
Homonymer
Læringsstrategier
Hentediktater
Luketekster
Nøkkelord og gjenfortellinger muntlig og skriftlig
Anne Kari Aschim 2014
Suboptimale lesere
Suboptimale lesere har ikke , og har heller ikke hatt,
problemer med avkoding. De benevnes som suboptimale
lesere fordi de ikke har utviklet gode strategier for
leseforståelse. Vanskene kommer derfor til syne seint i
skoleforløpet og viser seg ved at de har stort behov for å
arbeide med leseforståelse og læringsstrategier.
Anne Kari Aschim 2014
Arbeid i grupper
Ta utgangspunkt i vedlagte tekst, og lag et lesekurs hvor du
har to ikke-automatiserte lesere og to forsinkete lesere. Lag
detaljoppgaver og arbeidsprogram. Diskuter hva de valgte
detaljoppgavene skal fremme hos elevene.
Anne Kari Aschim 2014
Diskuter vedlagte eksempler, og beskriv avsporingen.
Anne Kari Aschim 2014

similar documents